Arendalsuka var igjen fullpakket med foredrag og diskusjoner om det meste. Men noen fakta-basert HELSE-KØ-KAMP ble det ikke i partileder-debatten i NRK. Ikke en gang Erna´s VG-kritikk av Støre´s pasient-kø (253 861 kø-pasienter mot ERNA´s 218 921) vekket «vaktbikkjen» i NRK. (Pressen kalles som kjent «den fjerde statsmakt».)
Anne Beth Moslet – redaktør www.helsekøen.no
Etter årets Arendals-uke, hevdet den legendariske aksjemegler og storinvestor, Jan Petter Sissener i Nettavisen at «Helsekøene går i taket, rekord mange mennesker går på sykemelding eller uføretrygd, staten eser stadig ut, produktiviteten blir dårligere og dårligere, skattene går i taket og de som skaper verdier flytter til Sveits mens regjeringen med statsminister Støre i spissen river landet ned i et stadig høyere tempo»?
Her var det nok av temaer NRK kunne ha belyst i partileder-debatten etter Arendalsuka – ikke minst innen helsepolitikken? Dette kunne absolutt ha vært tiden for en HELSE-KØ-DEBATT mellom landets to statsminister-kandidater før Stortingsvalget 2025 etter at Høyre-leder, Erna Solberg, utfordret Ap-statsminister, Jonas Gahr Støre, (VG 6.5.2024) for at han hadde økt helsekøen fra 218 921 kø-pasienter til 253 861 etter at han tok over regjeringsmakten. Ikke mye å skryte av for noen av dem!
Men det at ingen av Norge´s største politiske partier har klart å kutte helsekøene, men i stedet klart å bevar eller tviholdt på et styrings-system som øker køene, burde for lengst ha vært en sak som landets statsfinansierte allmennkringkaster burde ha tatt opp til seriøs og faktabasert debatt. Men selv ikke den relativt modige debatt-redaktøren i NRK, Fredrik Solvang, våget å benytte partilederdebatten i Arendalsuka 2024 til å sette dette temaet på den politiske dagsorden.
NRK-debatten var – nå som før – fri for «nye» og «politisk u-korrekte» temaer. Privatisering eller Fristilling av vårt statlige helsemonopol er tydeligvis fortsatt TABU i NRK? Hvor lenge skal dette være TABU-belagt i vårt bakstreverske politisk «media-monopol» i et tilsynelatende fritt demokrati? Kan ikke en dyktig debatt-leder som Fredrik Solvang, snart utfordre sin arbeidsgiver med en helsepolitisk privatiserings-debatt basert på fakta?
Det har nemlig vist seg at det ikke har vært umulig å få fornuftige svar fra sentrale samfunnsaktører også innen helsevesenet om man prøver å stille de «nye» spørsmålene også om nasjonens økonomisk vrangstyrte styringssystemer – nemlig det i vårt offentlig helsemonopol. Jeg har selv intervjuet den svenske direktøren for Universitetssjukehuset i Umeå, Arne Bjørnberg, som i løpet av den økonomiske krisen i Sverige på 1990-tallet klarte den historiske bragden å snu dette offentlige sykehuset fra minus til pluss og med alle de ansatte jublende med på laget til også å bli et kø-fritt sykehus i løpet av tre år. Dermed skulle dette være mulig også her hjemme? Kan hende Arne Bjørnberg kan være med i en NRK-debatt, hvis Fredrik spør ham?
I mine år som redaktør både i Morgenbladet (1988-93) og deretter i tidsskriftet for Praktiserende Spesialisters Landsforening «Legekunsten» (1993-2010) fulgte jeg med på de nye trender for blant annet en effektiv og bærekraftig utvikling av spesialisthelsetjenesten både i utlandet og her hjemme. Helsekøene var et tema som ble stadig mere interessant å løse. Først å fremst for pasientene, men også for et tidsskrift som kjente til mulighetene for å la offentlig finansierte privat-praktiserende spesialister bruke den nye helse-teknologien til å avlaste et stadig mere tungdrevet statsstyrt helsevesen. Det å øke antall avtalespesialister utenfor sykehusene var forøvrig målet for Solberg-regjeringen i hennes åtte år (2013- 2021).
Mitt intervju med Legeforeningens nyvalgte president, Hans Petter Aarseth, i 1995 ble derfor interessant. Overskriften ble «Poliklinikkene bør privatiseres». Aarseth tok til orde for at privatisering eller fristilling av de offentlige sykehusenes poliklinikker er nødvendig for å bli kvitt helsekøene. Noen dager senere ble Aarseth´s epokegjørende nyhet faktisk også førsteside-oppslag i Dagens Næringsliv.
Jeg vet ikke om den nye trenden skyldes mitt nummer i «Kvartaltidsskriftet om økonomi og politikk» fra 1986 hvor jeg skrev om «FRISTILLING AV HELSEVESENET». Men begrepet FRISTILLING ble etter hvert brukt også blant politikere i stedet for det mere «politisk betente» ordet PRIVATISERING. Men senere våget hverken NRK eller norsk presse generelt å utfordre landets feilslåtte og evige kø-skapende helsepolitikk hverken med noen FRISTILLINGS- eller PRIVATISERINGS-DEBATT.
Vil privatisere poliklinikkene (1995)
Her følger utdrag av mitt intervju med Legepresident, Hans Petter Aarseth, i Legekunsten NR 4/ 1995: «Poliklinikkene bør privatiseres»:
Den nyvalgte president i Den norske Lægeforeningen i 1995, Hans Petter Aarseth, er ikke redd for å velge nye veier for å nå målet om et mer pasientvennlig og legevennlig helsevesen. En av forutsetningene for et bedre helsetilbud er etter hans mening å gjenvinne legenes autonomi og selvstendighet. Aarseth tar også til orde for en privatisering eller fristilling av sykehusenes poliklinikker.
Aarseth ønsker nytenkning både når det gjelder organisering og drift av helsesektoren. En av hans fremste mål blir å få en samlet legeforening med på konstruktive løsninger for å sikre det liberale legeyrkets fremtid. Den nye topp-lederen for landets leger har tro på at veien til målet om et bedre pasienttilbud og mer tilfredshet blant legene går via økt konkurranse og fristilling av helsesektoren. Jeg ser på oppgavene som president i Legeforeningen som en kjempeutfordring, sier Aarseth.
Ett av forslagene fra landsstyremøte er at sentralstyret pålegges å arbeide aktivt for at sykehusenes polikliniske laboratorier og røntgenvirksomhet etableres som selvstendige økonomiske selskaper. Hvordan ser du på dette?
Jeg ser på det som helt vesentlig at det blir like konkurranseforhold mellom private og offentlige laboratorier og røntgenvirksomheter. I dag er det slik at jeg som lege på Ullevål ikke har lov til å rekvirere hverken prøver ved private laboratorier eller røntgenbilder ved private røntgeninstitutter, Samtidig har vi en service ved vår egen røntgenavdeling ved sykehuset som er lite tilfredsstillende.
Det er et tankekors at det går an å drive røntgenundersøkelser som god butikk utenfor sykehus, mens det ikke lar seg gjøre innenfor sykehus, sier overlege ved nyremedisinsk avdeling på Ullevål sykehus, og mener at Legeforeningen må kjempe for at all poliklinisk virksomhet ved sykehusene blir konkurranseutsatt.
Men ser du ikke en fare fare for at sykehusenes poliklinikker kan subsidieres av sykehusene?
Skal man flytte poliklinikkene ut av sykehusene, må man ikke gi dem fordeler på noen områder hverken når det gjelder utstyrs-investeringer eller driftskostnader. De må ha en uavhengig økonomi både på utgifts- og inntektssiden. Her må vi være edruelig, hevder Aarseth og mener at Legeforeningen nå må stå på for å sikre konkurranse også mellom sykehusene.
Forslaget på landsstyremøte om at refusjonsretten skal følge pasientene er et skritt i riktig retning. Dette vil føre til at pasientenes valgfrihet øker og at både sykehus og poliklinisk virksomhet må konkurrere om pasientene. Det er viktig at Legeforeningen nå står samlet om veien videre og at vi ikke snubler i motpartens mange forsøk på å splitte oss, sier Hans Petter Aarseth til Legekunsten.
