Lange helsekøer har vært et problem i Norge i mange år samtidig med fravær av reell konkurranse om pasientene. Dette skjer uten at Konkurransetilsynet har grepet inn. Pensjonert politiadvokat og tidligere lokalpolitiker i Moss, Jon Granrud, mener at de regionale helseforetakene bryter loven og ber Konkurransetilsynet gripe inn.
Anne Beth Moslet: Redaktør www.helsekøen.no
Det er som lesere av denne bloggen allerede vet, snart 20 år siden Konkurransetilsynet (KT) med brask og bram åpnet en egen Helseavdeling i Bergen i 2004. Den gangen var jeg tilstede som redaktør av tidsskriftet, Legekunsten, og dekket begivenheten som ble høytidelig åpnet av daværende KT-direktør, Knut Eggum Johansen, med sterk støtte fra daværende ekspedisjonssjef, Vidar Oma Steine, som den gangen uttalte at:
«De regionale helseforetakene (RHF-ene) har en nøkkelrolle innen spesialisthelsetjenesten. Nesten alle pengene går til RHF-ene og de står helt fritt om de vil bruke egne helseforetak (sykehus) eller private. Denne arbeidsdelingen bør vurderes ut fra hva som er mest kostnadseffektivt, sa Steine og stilte også spørsmål ved om man «bør ha et klarere skille mellom bestiller og utfører for i større grad å kunne bruke konkurranse for å finne frem til de mest kostnadseffektive tjeneste-produsentene.»
Denne problemstillingen har nok vært drøftet fra tid til annen i løpet av de vel 20 årene som er gått etter at regjeringen Stoltenberg og hans helseminister, Tore Tønne, lot Staten v/Regionale HelseForetak (RHF) overta styringen av Spesialisthelsetjenesten fra Fylkeskommunene i 2001. Denne helsereformen har siden utviklet seg videre uten at myndighetene har gjort vesentlige endringer for å få Spesialisthelsetjenesten mer i pakt med Konkurranselovens intensjoner.
Spørsmålet er nå rett og slett om det ikke er på tide å finne ut om RHF-ene bryter konkurranseloven generelt og spesielt §11: «Forbud mot å utnytte dominerende stilling i et marked»?
Før jeg eventuelt henvender meg til nåværende konkurransedirektør, Tine Søreide, om dette spørsmålet, har jeg valgt å intervjue min fetter og jurist, Jon Granrud, som nå er pensjonert fra sin stilling som politiadvokat i Øst Politidistrikt og har avsluttet sin periode som lokalpolitiker for Senterpartiet i Moss. Han har, på min anmodning, sett litt på forarbeidet til Konkurranseloven ut fra blant annet de intensjoner som ble fremført ved etableringen av helseavdelingen i Konkurransetilsynet i Bergen i 2004.
Hva synes du om Konkurranseloven i et helseperspektiv?
«Konkurranseloven sier helt klart at lovens formål er å fremme konkurranse for å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser i § 1. Videre heter det i § 2 at loven gjelder en hver enhet som utøver privat eller offentlig ervervsvirksomhet. At myndighetene har valgt å organisere offentlige sykehus som foretak (2001), kan etter min mening ikke bety noe annet enn at offentlige sykehus faller inn under konkurranseloven.»
«Motivet for å organisere sykehusene som foretak, har vel vært daværende statsminister, Jens Stoltenberg, og helseminister, Tore Tønne´s , tro på at en foretaks-modell skulle være kostnadseffektiv og også spare samfunnet for penger. Kanskje RHF-ene i etterkant har unnlatt å ta inn over seg at konsekvensen ville være at loven også ville omfatte forholdet til private leverandører? Men en forståelse om at konkurranseloven ikke skulle gjelde mellom offentlige og private er meningsløs, særlig hensett til at lovens mål nettopp skal bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser og som det også heter i § 1 «at det skal taes særlig hensyn til forbrukernes interesser, i dette tilfelle pasientenes interesser.»
I følge konkurranseloven er det også relevant å se til etablerings- og ekspansjons-hindring som gjør det vanskelig eller ulønnsomt å i inntre i markedet. Dette er relevant å spørre om ettersom RHF-enes dominerende stilling også kan hindre opprettelse av avtalehjemler eller redusere operasjonstakster for avtalespesialister i forhold til lønnsomhet eller offentlige sykehus DRG-satser?
«Ja, dette vet jeg faktisk rammer avtalespesialister innen kirurgiske fag i mitt eget distrikt. Det er svært beklagelig at de ikke får regningssvarende takster og at det ikke satses på å økt etablering av effektive avtalespesialister i hele landet hvor det fortsatt er spesielt lange ventelister for pasienter innen kirurgiske fag.
Hva er din konklusjon?
«Det er soleklart at de regionale helseforetakene (RHF-ene) har en dominerende stilling innen spesialisthelsetjenesten og at utilbørlig utnyttelse av denne dominerende stilling er forbudt etter § 11. Dessuten heter det i § 10 at det er forbudt å inngå konkurransebegrensende avtaler. At RHF-ene således nærmest er gitt monopol på spesialisthelsetjenester, er etter min mening i strid med konkurranseloven og må bringes til opphør.»
Men har Konkurransetilsynet gjort noe i så henseende?
«Hva Konkurransetilsynet har gjort i så henseende, kan man spørre seg om. Men hvorfor vi har et konkurransetilsyn om det ikke er for å følge opp klare brudd på konkurranseloven? Jeg ser at enkelte har stilt spørsmål ved om RHF-ene er å anse som et foretak i konkurranselovens forstand eller om de mener at RHF-ene bare driver forvaltningsvirksomhet for det offentlige.»
«Dette betyr imidlertid ikke at den delen av virksomheten som gjelder pasientbehandling, ikke faller inn under konkurranseloven. RHF-ene kan ikke velge og vrake i lovverket etter forgodtbefinnende slik de nå gjør. Min ærbødige påstand er således at RHF-ene åpenbart er undergitt konkurranseloven for den delen av virksomheten som omfatter pasientbehandling, sier Jon Granrud, som i sin pensjonisttilværelse nå har fått en interessant forespørsel fra Sykehuset Østfold, Kalnes.
I og med at Jon Granrud nå er under tidlig behandling for sykdommen Parkinson ved Sykehuset Østfold, Kalnes, er han blitt spurt om han kan hjelpe sykehuset med pasient-veiledning av leger og sykepleiere i forhold til denne sykdommen. Han har nylig vært med på å bistå på sitt første veiledningsmøte og berømmer sykehuset for den interesse de viser nettopp for å veilede sine ansatte i samarbeid med pasientene.
På grunn av at Jon Granrud etter råd fra en god venn, tegnet privat helseforsikring for både seg selv og sin kone for flere år siden, slapp han nå å vente i lang kø for å få fastslått at han hadde Parkinson. Han fremholder at det innenfor denne sykdommen er meget viktig å komme inn under rask behandling. De økende ventetider er ikke minst en av årsakene til at han ønsker å få vekk køene gjennom økt konkurranse mellom offentlige og private helsetilbydere.
