To tidligere direktører i Konkurransetilsynet, hadde sterk fokus på konkurranse om pasientene. Einar Hope (1995-99) ønsket reell konkurranse i deler av helsesektoren og Eggum Johansen (1999-2011) åpnet tilsynets første helseavdeling i Bergen.
Redaktør Anne Beth Moslet : www.helsekøen.no
Det kan være på tide å sette søkelyset på utviklingen eller snarere den manglende utviklingen, av konkurranse i helsesektoren. Det er viktig med et lite historisk tilbakeblikk på noen av de konkrete utspillene på denne stadig viktigere arena for å bedre tilgjengeligheten for pasientene gjennom økt konkurranse.
Et intervju med den nye direktøren for Konkurransetilsynet, Einar Hope, i tidsskriftet Legekunsten NR 3/1995, kan vise oss hvor vi var for nesten tredve år siden. Først presenteres her et lite utdrag av intervjuet om visjonene til den fremsynte Konkurransedirektør, Einar Hope (1995-99) fra et intervju i tidsskriftet Legekunsten (NR 3/1995):
«Jeg tror konkurranse vil presse seg frem i helsesektoren, til tross for at den eksisterende helsepolitikken ikke synes å stimulere i særlig grad til dette, sa Hope da han allerede hadde tatt initiativ til en utredning om forutsetninger og vilkår for konkurranse generelt og i den forbindelse hadde planlagt en helt ny og grundig analyse av helsesektoren i sitt første år som konkurransedirektør.
I og med at det er en økende forståelse for at konkurranse fremmer en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser på bred front, mente Hope at dette også måtte få ringvirkninger for helsesektoren. Han så det som sin oppgave å ta fatt på denne endringsprosessen med samme grundighet som han tidligere hadde vist i sitt arbeid med deregulering av energisektoren.
«Konkurranse er ikke et mål i seg selv, men et middel til å få en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Jeg synes nærmest det er et paradoks at helsetjenester som legger beslag på en så stor og stigende del av samfunnets ressurser og som skulle oppta oss som enkeltindivider, skulle være definert ut slik at man ikke skal kunne bruke konkurranse som et virkemiddel til å få et effektivt helsevesen.»
«Dette må vel skyldes at man har definert denne sektoren som svært spesiell. Men det har man jo også hevdet tidligere for en rekke sektorer, uten at det viste seg holdbart når man gikk inn med grundigere analyser, sier Hope som i sin nye jobb ville være med å utvikle konkurranse innen helsesektoren på en måte som skulle være tjenlig for hele samfunnet.
NY HELSE-AVDELING
Knut Eggum Johansen overtok stafettpinnen etter Einar Hope i 1999, og var Konkurransedirektør frem til 2011. I denne perioden satte han tilsynets søkelys på Helsesektoren ved å opprette en helt ny avdeling for denne sektoren i Bergen, våren 2004. (Legekunsten 3/2004)
«Konkurransetilsynet er nå delvis etablert i Bergen og vi skal utvide vårt arbeidsområde til å omfatte helsesektoren, sa Eggum Johansen på tilsynets første helsekonferanse i Bergen 2. juni i 2004 og fortsatte:
«Den nye konkurranseloven har særlig fokus på forbrukernes interesse og det er en helt spesiell grunn til å se på helsesektoren. Konkurransetilsynets mandat er forsterket i den nye loven. Vi kan henvende oss direkte til myndighetene og kreve svar med en tidsfrist. Jeg gleder meg til å begynne å bruke den nye forskriften også innen helsesektoren, sa konkurransedirektør, Knut Eggum Johansen, da han åpnet tilsynets første konferanse om «Effektiv ressursbruk i helsesektoren – er konkurranse svaret?».
I samme nummer av Legekunsten var også de tre nyansatte i den nye helseavdelingen, avdelingsdirektør Jostein Skaar, assisterende juridisk direktør, Jonn Ola Sørensen og seksjonssjef Knut Matre.
REST-TILBYDERE?
Avdelingsdirektør Jostein Skaar mente det var uheldig at de regionale helseforetakene benyttet private helseaktører som «rest-tilbydere» og var meget interessert i å få tilbakemeldinger fra avtalespesialister om de mente RHF-ene utnyttet sin dominerende stilling.
«En av de aller viktigste oppgavene for vår avdeling som nå har fått ansvaret for å fremme konkurranse og effektiv bruk av helsesektoren, er å se på sammenblandingen av bestiller og utfordrer-rollen til de regionale helseforetakene (RHF), sa Jostein Skaar.
«Vi vet ikke hvor lang tid det kan ta, men første steg for oss er å gjøre det klart for RHF-ene at de har et ansvar for å likebehandle offentlige og private aktører. I den grad det her er snakk om ervervsvirksomhet, så vil en forskjellsbehandling kunne være i strid med konkurranselovens paragraf 11, hvor det heter at «Et eller flere foretaks uttilbørlige utnyttelse av dominerende stilling er forbudt.»
«Foreløpig har vi ikke noen grunn til å si om de misbruker sin dominerende stilling. Men det er en viss fare for det, fordi RHF-ene er eiere av sykehus samtidig som de bestiller og betaler for tjenester utført av konkurrerende privat virksomheter og sånn sett har en dominerende posisjon. Det er viktig at de ikke utnytter en slik posisjon slik at konkurransen forsvinner. De private helseaktører gir et konkurransedirektiv i forhold til kostnader, kvalitet og tidsbruk.»
BEGRENSE PRIVATE?
Det finnes eksempler på at RHF-ene setter begrensninger på private aktørers behandlingstilbud. Et eksempel er Helse Øst RHF som begrenset en privat øre-nese-hals-spesialist i 2004 til bare å gjøre nesemuslinger, mens han i 2003 fikk utføre generell nese-bihule-kirurgi. Bør det meldes fra om slike forhold?
«Ja, det er viktig å melde fra om alle forhold som virker konkurransebegrensende. Desto raskere vi kan få avdekket uheldige konsekvenser av RHF-enes dobbeltrolle, desto bedre muligheter har vi til å få myndighetenes reaksjoner.»
Har Konkurransetilsynet noen kommentarer til den utviklingen vi nå ser i helsesektoren hvor Helsedepartementet har lagt opp til en større grad av rammefinansiering og mindre stykkpris?
«Ja, vi mener at det er en uheldig utvikling. Stykkpris skal motivere til mest mulig effektiv utnyttelse av ressursene. En økende grad av rammefinansiering, er et lite egnet virkemiddel for å fremme konkurranse, sier avdelingsdirektør Jostein Skaar som innen årsskiftet vil ha økt sin stab ved Konkurransetilsynets nye helseavdeling i Bergen til i alt 20 personer hvorav 6 jurister og 14 økonomer.
