Tidligere PSL-leder og grunnlegger av en av landets første og største øyeklinikker, Bergen Øyelegesenter, Truls Disen, mener det er på tide å kutte de lange operasjonskøene i ortopedi med flere kirurgi-takster slik øyelegene fikk i 1999.
Anne Beth Moslet – Redaktør : www.helsekøen.no
De store KØ-kuttene innen øyefaget kom etter den banebrytende innføringen av regningssvarende kirurgitakster (K-takster) for avtalespesialister i 1999, sier øyelege-nestor, Truls Disen, som overrasket professorene ved øyeavdelingen på Haukeland Universitetssykehus da han forlot sin faste sykehus-stilling for å startet privat øyelege-praksis på Torgallmenningen i Bergen i 1978. De lurte nok på hva en øyelege med hans kapasitet kunne utrette i en liten praksis. Men der tok de feil.
Bare etter noen få år utvidet denne fremsynte og energiske øyelegen sin praksis til en moderne øyeklinikk med flere dyktige kolleger. Men det store vendepunktet kom først etter innføringen av de første K-takstene i Normaltariffen i 1999.
Dette var startskuddet for avtalespesialister mulighet til å benytte sin operasjonskapasitet innen øye- og ØNH med offentlige operasjonstakster. K-takstene ble innført av daværende helseminister, Dagfinn Høybråten, etter politisk initiativ fra Stortingsrepresentant og leder av Helse- og sosialkomiteens, John Alvheim (FrP).
– I løpet av de neste 25 årene har du fulgt utviklingen for avtalespesialister både som leder av Praktiserende Spesialisters Landsforening (PSL), deltager i takstforhandlinger mellom Legeforeningen og Staten og nå som æresmedlem av PSL. Hvordan ble situasjonen etter den banebrytende innføringen av K-takstene i 1999?
- Da disse takstene ble innført for grå-stær (katarakt) operasjoner var sykehuslegene innen øyefaget i hele landet bekymret over at de ikke skulle få anledning til å utføre nok operasjoner. Men statistikken viste at køene forsvant ved at avtalespesialister økte sin kapasitet fra ca 4000 til 18 000 fra 1999 – 2005, mens sykehuslegene opererte fortsatt ca 20 000 katarakter hvert år i samme 5-års-periode. Dermed ble det bevist at dette var et riktig valg for pasientene. De ble raskere operert og betalte bare vanlig egenandel innen noen få polikliniske øye- og ØNH-operasjoner som på sykehus.
- Hva er din konklusjon etter erfaringene fra øyefaget og det som nå skjer med økte køer både innen øre-nese-hals og ortopedi?
- Det nærmer seg nå de årlige takstforhandlinger mellom Legeforeningen og Staten. Her bør man virkelig vurdere resultatene etter 25 år for øyefaget og åpne for samme utvikling innen andre fag. Dagens lange køer innen øre-nese-hals-faget (eks mandel-operasjoner) skyldes nok at takstene ikke lenger er regningssvarende, mens de lange ortopedi-køene skyldes at det er svært få operasjonstakster i ortopedi.
–Hvorfor er det ingen tegn til flere takster for avtalespesialister i ortopedi og hva bør gjøres med dette?
-Det kan både skyldes at det i løpet av de siste 25 årene ikke har vært regningssvarende operasjonstakster innen ortopedi og at sykehuslegene ikke søker avtalespesialist-stillinger hvor de ikke kan få benyttet sine operasjonsferdigheter. Men det kan også være at offentlige sykehus ikke vil dele disse meget lukrative polikliniske operasjons-inntektene med avtalespesialister.
-Dette går dessverre ut over pasientene og samfunnets økonomi. Jeg mener derfor at vi bør få en analyse over hva vi kan oppnå både i forhold til reduserte pasientkøer og offentlige besparelser ved en langt bedre utnyttelse av landets totale offentlige spesialist-lege-kapasitet. De lange polikliniske og dagkirurgiske helsekøene viser at en bedre fordeling mellom avtalespesialister og sykehusleger med offentlig refusjon ville være en god løsning som i øyefaget. I dag er det en stor skjevfordeling mellom avtalespesialister (770) og offentlige sykehusleger (19 400).
- Det er nå altså nå bare 770 avtalespesialister innen de somatiske fagene. Tror du denne ordningen vil være liv laga i fremtiden?
- Jeg er enig i det som det ble advart om allerede i forslaget til de nye kirurgitakster for avtalespesialister fra en partsammensatt arbeidsgruppe (Legeforeningen og Rikstrygdeverket) i 1999. Der sto det at «En stor del av den private kirurgiske kapasitet og kompetanse er i ferd med å forsvinne.» Denne advarsel bør tas på ytterste alvor og følges opp i vårens forhandlinger om Normaltariffen.
– I tillegg vil jeg uttrykke min bekymring over det økende byråkratiske regelverk og forordninger som stadig vekk påføres både avtalespesialister og fastleger som i dag driver selvstendig praksis med offentlige avtaler. Mye av dette kalles med rette «papir-tigre» eller «tidstyver», sier en av PSL dyktige frontfigurer gjennom mange år, Truls Disen, som tropper opp på foreningens årsmøte i slutten av april og forsikrer sine PSL-venner at han vil følge årets tariff-forhandlinger med økt interesse på grunn av de vedvarende og fullstendig meningsløse polikliniske og dagkirurgiske operasjonskøene.
