Har Norge noe å tape på å legge Akson ut på anbud? Nei, snarere tvert imot. Det er mye å spare. Når e-helsedirektoratet anslår å bruke 22 milliarder på Akson, kan norske skattebetalere spare milliarder. Dette ifølge en presentasjon om det australske selskapet Sorsix’s alternativ, Pinga, på Helsepartiets helsekonferanse på årets koronabegrensede Arendalsuke 14. august, også omtalt i Aftenposten 14. november.
Det australske selskapet. Sorsix, har utviklet det elektroniske pasientjournalsystemet, Pinga, som blant annet er innført i Makedonia (2013) og Serbia (2018). Køene kuttes og pasientene får raskere hjelp. Den samme IT-løsningen kan i følge Aftenposten innføres i Norge for 280 millioner kroner. Pinga kan innføres på seks måneder, i motsetning til Akson som planlegges ferdigstilt innen 2040.
Hvordan er dette mulig?
Kritiske røster på Stortinget har krevd høring om Akson. Høringen ble imidlertid raskt stanset uten noen offisiell begrunnelse eller offisielt vedtak. Norge har en lite stolt tradisjon på manglende IT-anbud innen helsesektoren. Helse Nord var først ute med å bryte anbudsreglene og konkurranseloven ved anskaffelsen av DIPS. I 2004 konstaterte riksrevisjonen lovbrudd i DIPS-saken. TV2 dokumenterte dette grundig gjennom flere saker i 2015.
Bryter konkurranseloven
Kan et opplyst demokrati med åpne øyne akseptere dette? Hva lærte vi av myndighetenes lovbrudd i NAV-skandalen? Hva gjøres for å styrke våre offentlige forvalteres kunnskap om internasjonal konkurranselov? Kanskje kan IT-direktør Christine Berglands plutselige avgang i Helsedirektoratet belyse noe omkring den brått avlyste høringen om Akson.
Bergland har stått i kritikkstormen rundt Akson i lang tid, og uttalte i en pressemelding den 20. November at «Tiden er moden for å overlate ledelsen til en annen». Det må være lov å kjenne et aldri så lite håp om at noen kan «reise kjærringa». Men ingen vet. Å bytte ut en direktør i den offentlige helseforvaltningen, endrer ikke nødvendigvis kursen.
Rikshospitalet / Ullevål
At en nødvendig snuoperasjon innen helsevesenet kan bli langvarig, eller utebli helt, er OUS-sjef Bjørn Eriksteins avgang, et klassisk eksempel på. Både Rikshospitalets og Ullevåls farefulle ferd mot «havari», kommer nærmere for hver dag som går – uten noe tegn til kursendring fra den nye OUS-sjefen. De smittefarlige skyskraperne på Rikshospitalet planlegges fortsatt, mens smittevernsykehuset Ullevål fortsatt planlegges revet i kjølvannet av koronatidens dystre skygger.
Et kort tilbakeblikk på vår tids skandaløse lovbrudd i helsesektoren, minner oss også om et annet og like skremmende bilde av en offentlig forvaltning som man egentlig ikke skulle tro hørte hjemme i vårt eget trauste norske demokrati. Det viser seg at det er langt mere alvorlige hendelser enn fjerning av offentlige helsedirektør som skjer uten noen som helst konsekvenser eller lærdom.
Riksrevisjonen har laget mange kritiske rapporter om offentlig forvaltningspraksis, som har blitt behørig omskrevet og debattert uten at påpekte feil eller lovbrudd har medført særlige konsekvenser.
Helse Nords lovbrudd
Et eksempel er de gjentatte bruddene på konkurranseloven i IT-helsetjenesten i Helse Nord, gjennom åtte år. TV2 avdekket hvordan Riksrevisjonen avslørte at Helse Nord i hele perioden opererte med en ulovlig rammeavtale inngått med IT-selskapet Dips ASA.
Til tross for at denne ulovlige avtalen ble kraftig kritisert i Stortinget etter avsløringene, krevde hverken statsråder eller politikere at den ulovlige konsernavtalen skulle avvikles. Den ulovlige avtalen fikk fortsette under de tre helseministrene Ansgar Gabrielsen (H), Sylvia Brustad (Ap) og Bjarne Håkon Hanssen (Ap).
Kameraderi
Riksrevisjonens leder, Per Kristian Foss, reagerte i 2015 kraftig på det han mente var en unnlatelsessynd av flere statsråder. Han uttalte at regelverket ble brutt på en måte som kan minne om kameraderi. Nåværende helseminister og foretakseier, Bent Høie, har heller ikke ønsket å sanksjonere denne type kameraderi i egen organisasjon. De ansvarlige for lovbruddene i Helse Nord fikk fortsette uten gransking eller påtale i sine direktørstillinger..
Så hvem kan tro at helseminister Høie nå vil insistere på at noe skal gjøres med dagens skandaleomsuste IT-prosjekt Akson? Han har meg bekjent heller aldri nevnt at Akson bør legges ut på anbud. Det snakkes tvert imot om å etablere et kommunalt selskap «Akson journal AS». Målet er at Aksons digitale IT-pasientjournal skal være implementert i alle norske kommuner innen 2040.
Det er helt utrolig at vårt nasjonale E-direktorat, vår regjering og vårt Storting – i en moderne IT-verden – planlegger å bruke 20 år på en innføring av et digitalt pasientjournal-system. Dersom dette hadde vært lagt ut på anbud, kunne det ha vært innført i alle landets kommuner i 2021 – 2022.
Alternativ til Akson
Det finnes sikkert mange IT-selskaper som vil delta i en normal anbudsprosess om Akson basert på et enkelt, rasjonelt og adekvat anbud. Sorsix´s Pinga er bare et eksempel på en leverandør som kunne gi Norge en lenge etterlengtet elektronisk pasientjournal og sikre oss et moderne digitalt bestillingssystem for pasientbehandling for å avskaffe køene som i Makedonia og Serbia.
Det ville vært en liten revolusjon i norsk helsevesen, som ville kuttet både ventetider for pasientene og utgifter for staten.
Slike løsninger er tydeligvis uinteressante for alle norske politiske partier bortsette fra det nye Helsepartiet som initierte debatten om et alternativ til Akson på årets Arendalsuke. Akson-skandalen viser med all tydelighet at landet vårt sårt trenger et parti som for alvor setter skikkelig fokus både på pasientenes behov og på den enorme sløsingen med skattebetalernes penger som vi nå er vitne til.
