FpU vil tenke nytt om helseforsikring

Den nyvalgte FpU-lederen har kastet ut brannfakkelen: ”Vi kan klare oss uten Folketrygden!” Men media tok ikke opp hansken. Norske journalister er fortsatt like politisk korrekte som før. Det at velferdsstaten vakler, bekymrer ikke. Ikke enda.

– Et velferdssamfunn kan fint greie seg uten et offentlig forsikringsselskap som Folketrygden, sa den nyvalgte lederen i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), Bjørn-Kristian Svendsrud i sin første tale på FrPs landsmøte i april.
FpU-lederen mener en avvikling av Folketrygden må skje over tid, og at det uansett må være et sikkerhetsnett i bunn som sikrer de aller svakeste. Han og FpU har ikke en ferdig modell for hvordan en privat løsning kan se ut, men vil starte debatten. Svendsrud tenker seg en form for obligatorisk/pålagt innbetaling, via lønnsslippen, til ulike selvvalgte private forsikringsselskaper.

Dette er selvsagt en dristig tanke i et land med sterke sosialdemokratiske tradisjoner. Men med strammere økonomiske tider er det er på høy tid at noen våger å dra i gang en debatt om vår allmenne statlige helseforsikring som langt fra er noen personlig forsikringsordning som alltid hjelper deg når du trenger den og som mest sannsynlig heller ikke er den mest samfunnsøkonomiske løsningen.

FpU-medlem?

Det kan nesten tenkes at jeg som tidligere nestleder i FrP, nå kunne ønske å bli tatt opp i mitt gamle partis ungdomsorganisasjon som ”støttemedlem” eller ”rådgiver” Uansett er det gledelig at en av våre politiske partiers ungdomsorganisasjoner er fremsynt nok til å tenke utradisjonelle tanker.

Men dette FpU-forslaget representerer ingen revolusjonerende tanke for meg. Den gangen jeg sluttet som nestleder i FrP, begrunnet jeg mitt valg blant annet med at jeg ville jobbe i pressen og også være åpen for å skrive om nye politiske løsninger fra andre land. Det gjorde jeg.

Ikke minst i min jobb som redaktør i Morgenbladet på begynnelsen av 1990-tallet lærte jeg mangt ved å besøke internasjonale markedsøkonomiske ”Think Tanks” lenge før man hadde ”Tankesmier” her hjemme. Jeg deltok blant annet på en årlig ”privatiseringskonferanse” i London som eneste norske journalist.

På disse konferansene deltok politikere fra mange land for å lære seg mer om markedsrettede politiske løsninger som den daværende britiske stasminister Margaret Thatcher gikk i spissen for. Norske politikere glimret imidlertid med sitt fravær fra slike konferanser inntil et par modige kommunepolitikere fra Høyre i Oslo plutselig dukket opp.

Regjeringen nøler

Men at vi nå med en Høyre-FrP-regjering ikke merker større engasjement for mer markedsøkonomiske løsninger i offentlig sektor – ikke minst innen helsesektoren – er nok en overraskelse og skuffelse for mange. Det at FpU nå starter en debatt om det offentlige helseforsikringsmonopolet – Folketrygden – bør derfor ønskes velkommen.
De som har fulgt denne bloggen siden den ble startet for noen år siden, har sett at jeg har gjenoppfrisket noen av mine tidligere helsepolitiske artikler fra tidsskriftet Legekunsten. Med dette FpU-initiativet, fant jeg det viktig og riktig å ta frem mitt referat fra foredraget «The Government versus the Market in protecting against economic misfortune», av George L. Priest, Professor of Law and Economics, Yale Law School fra 1990-tallet.

Professor Priest sa noe om hvilke fordeler innbyggerne ville ha av en ny nasjonal forsikringsordning basert på et mer solid og bærekraftig fundament enn vår statlige og lite forpliktende helseforsikring som ofte svikter sine forsikringstagere når de som mest trenger medisinsk behandling.

Marked eller stat?

Professor Priests mener markedet overtreffer staten på forsikringsområdet noe – som i følge ham – verifiseres av empiriske undersøkelser om effekten av offentlige forsikringssystemer. Selv om offentlige helse- og pensjonsordninger offisielt er definert som forsikringsordninger, er de administrert som universelle velferdsprogram. Således er det gjort minimale forsøk på å korrelere utbetalinger og innbetalinger. Forsikringspremiene er faktisk regulære skatter som ofte ikke en gang innbetales av den generasjon som mottar forsikringene.

Konklusjonen er etter professor Priests mening at offentlige sosiale forsikringsordninger er dramatisk mindre effektive enn markedets. Denne konklusjonen utfordrer vår tids fundamentale rettferdiggjørelse av det offentlige engasjement for å sikre innbyggernes sosiale og økonomiske velferdsordninger og viser at den humanitære målsetningen om å sikre befolkningens velferd oppnås langt bedre gjennom markedet enn gjennom offentlige velferdsordninger.