Når blir det en ny giv for avtalespesialistene? Det har mange lurt på i årevis. Det har vært flere dialogprosesser mellom Legeforeningen og Staten. Uten resultater. I løpet av høsten er det lovet både en ny rammeavtale og ny finansieringsordning. Men lite tyder på at det blir noen substansielle endringer av betydning.
– Jeg ledet forhandlingene om rammeavtalen i 2005 og det skal nå forhandles om en ny rammeavtale og ny finansieringsordning for avtalespesialistene i løpet av høsten, sa viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst, Steinar Marthinsen, da han holdt foredrag på administrasjonskurset til Praktiserende Spesialisters Landsforening (PSL) om «En ny vår for avtalepraksis?» på Hotell Bristol i Oslo 27.-28. august.
Intet nytt
Forventningene til klare svar på muligheten for en «ny vår» eller «lys i tunnelen» etter årelang venting på økt satsing på denne effektive delen av spesialisthelsetjenesten, var neppe kjempehøy blant de rundt 140 avtalespesialistene på PSL-møtet på Bristol. Til det har de sett for mange helseministere komme og gå uten at det har vært noen form for konkret satsing på avtalespesialistene.
I så måte ble de ikke skuffet. Alt var som forventet. Status quo. HSØ-direktør Steinar Marthinsen kunne bekrefte at han ikke kunne gi dem noen løfter om en «ny vår». Han viste bare til de kommende forhandlingene om ny rammeavtale og ny finansieringsordning i løpet av høsten.
Avtalespesialistene måtte derfor nok en gang forholde seg avventende til mulige positive endringer. Også i de to årene med en Høyre-FrP-regjering har helseministeren klart å unngå å innfri noen av sine løfter om å få vekk helsekøene ved hjelp av avtalespesialistene.
Forventningene
De skyhøye forventninger om at Høyres helseminister, Bent Høie, skulle innfri de løftene han hadde gjentatt utallige ganger i sin opposisjonstid som leder av Stortingets Helse- og omsorgskomite, om å satse mere på avtalespesialistene, ble forsterket gjennom Solbergregjeringens to klare formuleringer i regjeringserklæringen for to år siden.
Løfter om helse:
- utvide antallet hjemler for avtalespesialister og benytte avtalespesialistene mer
- redusere byråkratiet for å frigjøre mer tid og kapasitet til pasientbehandling
Men det har ikke skjedd noe av betydning for avtalespesialistene og det tre siders dialog-dokument om å «Øke antall hjemler og bruke den mer» som Høies byråkrater har brukt halvannet år på å skrive, er heller ikke til å rope hurra for.
På stedet hvil
Sendrektigheten i arbeidet med å innfri avtalespesialistenes forventninger om en ny giv, ble helt klart påpekt av direktør i Legeforeningen, Lars Duvaland, i hans etterfølgende foredrag på PSLs Bristol-møte i august. Han satte hele denne uendelige trege byråkratiske prosessen rundt avtalespesialistene i perspektiv.
Allerede i 2005 ble det offentliggjort et notat fra Helsedirektoratet om endringsbehov. I 2006 ble det varslet lovendringer og igangsatt en «dialogprosess» og en drøfting av ny finansieringsordning for avtalespesialistene.
Også daværende viseadministrerende direktør Steinar Marthinsen og daværende sjef for den nye avdelingen for eksterne tjenester i Helse Øst, Stig Grydland, ble intervjuet i tidsskriftet Legekunsten i 2006. Begge tok til orde for økt satsing på avtalespesialistene. Men lite eller intet har skjedd.
Så kom Arbeiderpartiets helseminister Sylvia Brustads Nasjonale Helseplan for 2007 – 2010.
Brustads Helseplan 2007-2010
I første utkast hadde helseminister Sylvia Brustad «glemt» å ta med avtalespesialistene. Dette ble påpekt av flere inklusive Legeforeningen, opposisjonspolitikere og tidsskriftet Legekunsten. Brustad måtte rette opp feilen og i hennes endelige forslag sto det noen få linjer om avtalespesialistene.
Det som sto om avtalespesialistene ble påpekt av Lars Duvaland på PSL-møte i august. I sitt foredrag siterte han følgende:
«Det kan synes som at dagens rammebetingelser ikke gir tilstrekkelig insentiv til å opprette nye avtalehjemler og utlyse utløpte hjemler. Departementet vil sette i gang et arbeid med sikte på å endre rammebetingelsene for å få en bedre integrering av avtalespesialistene i de regionale helseforetaks «sørge for»-ansvar og for å videreføre ordningen med privatpraktiserende avtalespesialister.»
«De regionale helseforetakene, Sosial- og helsedirektoratet og profesjonsforeningene vil bli trukket inn i dette arbeidet. Arbeidet vil delvis kunne berøre rettslige interesser knyttet til etablerte avtaleforhold. Departementet vil vurdere en tilsvarende gjennomgang av finansierings- og avtaleordninger for andre private aktører. Siktemålet må være å vurdere hvorvidt dagens system understøtter en god faglig helhetlig tjeneste.»
Høies Helseplan
Om det kommer noe mer konkret om avtalespesialistene i helseminister Bent Høies helseplan som forventes i løpet av året, vet vi ikke. Men han bør ikke glemme at spesialist-helsetjenesten består av mer enn sykehus..
Nå har Høie virkelig sjansen til å satse på avtalespesialistene. Dette bør han gjøre både fordi de aller fleste sykdommer i dag kan behandles poliklinisk eller dagkirurgisk uten innleggelse og fordi dette kan gjøres til en langt lavere kostnad i avtalepraksis. Den nye nasjonale helse- og sykehusplanen bør vise at Høyre-FrP-regjeringen har et våkent blikk for hva moderne medisin kan bidra med utenfor sykehus.
Skandale
Det er egentlig intet mindre enn en skandale at vi fortsatt venter på utredning og effektuering av det som ble varslet om avtalespesialistene i Brustads Nasjonale Helseplan fra 2007.
Så langt er det lille som var nevnt om avtalespesialistene den gangen og tidligere dialogprosesser om ny finansieringsordning, hverken videreført eller realisert. Når det nå i 2014/15 ble gjennomført enda en dialogprosess mellom Legeforeningen og Staten om avtalespesialistene, er dette intet annet enn byråkratisk drøvtygging. Resultatet er bare et ustrukturert tresiders notat som heter noe så prosaisk som «Sluttdokument for dialogprosessen».
Dette dokumentet ble lagt ut på Regjeringens nettsted tidligere i år og ble sendt ut som vedlegg til deltagerne på PSL’s møte på Bristol i august.
Enighet?
I følge Duvaland er det nå enighet mellom Staten og Legeforeningen om mye når det gjelder avtalespesialistene. Han nevnte eksempelvis at; IKT-forpliktelser må ses i sammenheng med finansieringen.
Han sa også at det ikke er grunnlag for en full omlegging av finansieringsordningen og at folketrygdfinansieringen består. Men det vil bli et videre utredningsarbeid om ISF-finansiering av prosedyretakster og styrket, men forenklet rapportering.
På spørsmål fra en av deltagerne om hva partene ikke var enige om, kom det imidlertid intet svar. Så spørs det om det blir noen endelige og positive svar på om helseminister Bent Høie endelig vil innfri sine løfter om en ny giv for avtalespesialistene.
Svaret er lovet før årsskiftet.
Jeg leste kronikken i søndagens VG, og fikk vite enn del ting jeg faktisk ikke visste fra før. Men jeg ble ikke overrasket for å si det slik. At helseministeren vokter over status quo sjokkerer ikke, for dette er Høyre. Høyre våger ikke å sette sin egen politikk ut i livet, tydeligvis. Hvorfor? Vi får de politikere vi fortjener sies det. Hvordan har vi gjort oss fortjent til dette? At løsningen er oppløsning av monolet er åpenbart. Monopoler tjener bare aktørene innenfor monopolets fire vegger, ikke kundene (pasientene).
Disse helseforetakene synes å ha blitt en slags stat i staten, de samler tydeligvis for mye makt og vil selvsagt opprettholde seg selv fremfor å sørge for at pasientene slipper helsekø.