Ingen annen norsk helsepolitiker har i de senere årene sagt så ofte og så klart at det skal satses mere på avtalespesialistene. Men i stedet for å innfri dette løftet, lar Bent Høie byråkratene legge premissene. Nødvendige endringer settes på vent. Nok en gang. Beviset finnes i Høie-byråkratenes nye tre siders notat med den prosaiske tittelen «sluttdokument for dialogprosessen».
Det viktigste valgløftet til helseminister, Bent Høie, var å kutte helsekøene. Dette løftet er ikke i nærheten av å bli innfridd. Etter halvannet år med en blå-blå regjering, er helsekøene i følge tall fra regjeringens egen Stortingsproposisjon om «Fritt behandlingsvalg» nå på over 278.000. Dette er faktisk høyere enn noen gang.
Et annet viktig løfte fra Bent Høie, som ble nedfelt i regjeringserklæringen, var å satse på den mest effektive delen av den offentlig finansierte spesialisthelsetjenesten, nemlig de privatpraktiserende spesialistene – avtalespesialistene. I regjerings-erklæringen står det «øke antall hjemler og bruke avtalespesialistene mer».
Dialog-gruppe
Så langt er det ikke annonsert noen konkrete forslag som viser at dette vil skje. Det eneste som har skjedd i denne saken, er at helseministeren nedsatte en «dialoggruppe» i desember 2013 med representanter fra staten og legeforeningen. Den skulle komme med forslag om hva man skulle gjøre med blant annet den evige diskusjonsgjenganger om en ny finansieringsordning for avtalespesialistene.
Den 20. mars i år – 17 måneder senere – la denne dialoggruppen frem et tre siders notat de kalte «sluttdokument for dialogprosessen». Dette ble lagt ut på www.regjeringen.no sammen med en pressemelding. Det ble så vidt jeg vet ikke innkalt til noen pressekonferanse ei heller forsøkt å slå mynt på at dette var en av Høies flaggsaker som skulle bidra til å kutte køene.
Gamle Ap-tanker
Dersom noen skulle gå inn på regjeringens hjemmeside for å lese dette sluttdokumentet, så vil de knapt forstå at det skulle kunne bidra til en offensiv satsing for reduserte ventetider for pasientene. Men de som kjenner noe til avtalespesialistenes arbeidsforhold og effektive praksiser, ville i stedet skjønne at dette dokumentet ikke gir noen som helst nye signaler om en ny helsepolitikk.
Sannheten er at dette tresiders notat stort sett bare er oppgulp fra tidligere endeløse dialoger mellom staten og legeforeningen under Stoltenberg-regjeringen om samme tema. Utover sedvanlige floskler som at «godt samarbeid mellom avtalespesialistene og sykehusene er en helt nødvendig forutsetning for å skape pasientenes helsetjeneste» dreier det hele seg om hvordan man skal styre avtalespesialistene mere og pålegge dem flere administrative oppgaver: mer rapportering, mer kontroll, tidsbegrensede stillingshjemler, styring av spesialistenes praksisprofil m.m. I tillegg kommer nye byråkratiske forordninger om at avtalespesialistene skal «rapporterer de samme parametere som sykehusenes poliklinikker i form av bl.a. ventetid, eventuelt fristbrudd mv.».
Paragraf-rytteri
Man må virkelig spørre om noen i helsebyråkratiet vet eller reflekterer over hvordan det i det hele tatt var mulig å drive norsk helsevesen før de pøste på med sine evinnelige påståtte pasientgoder som pasientgarantier, fortere frem ordninger, frister her og frister der, registrering av fristbrudd osv. Køene har faktisk økt i takt med dette virvar av «gode hensikter» og de administrative og byråkratiske oppgavene like så.
Det er snart ingen som ser «skogen for bare trær» – eller rettere sagt «pasientene for bare forordninger». Ingen i styrende organer synes å ha interesse for hvordan det er å drive effektiv helsevirksomhet. Har Høies dialoggruppe i det hele tatt tenkt tanken på at avtalespesialistene først og fremst skal behandle pasienter?
Intet klart mandat
Høies dialoggruppe fikk intet klart mandat og vi ser nå resultatet. Bare tittelen på utredningen «sluttdokument for dialogprosessen» sier det meste. At det er på tre sider uten innledning eller konklusjon, sier resten. Her har det ikke vært noen styring eller ledelse fra ministeren. Det eneste som er klart er at dette dokumentet er ingen oppskrift på å oppnå reduserte helsekøer gjennom økt satsing på avtalespesialistene, snarere tvert i mot.
Slaget står i 2015
Men det endelige resultatet av Høies første forsøk på å få til en bedre ordning for økt satsing på avtalespesialistene gjennom denne «dialogprosessen» vil vi først få i løpet av 2015.
Det første slaget vil stå om årets forhandlinger om avtalespesialistenes takster – den såkalte Normaltariffen – i juni. Det neste slaget vil stå om den annonserte reforhandling av «Rammeavtalen» som regulerer avtalespesialistenes rammevilkår.
Før året er omme vil vi vite om det i det hele tatt blir noen positive endringer som oppfyller regjeringens uttalte ambisjoner om å satse på avtalespesialistene for å få vekk køene. Når man vet at 90 prosent av alle kø-pasientene venter på poliklinisk- og dagkirurgisk behandling som kan utføres i avtalepraksis langt mer kostnadseffektivt enn på sykehusene, burde svaret være enkelt.
Men når helseministeren lar embetsverk og byråkrati få styre løpet, kan hans supersjanse for køkutt med avtalespesialistenes hjelp forspilles.
Hele «sluttdokumentet for dialogprosessen» kan du lese på www.regjeringen.no
