Vi ønsker Bent Høie lykke til med gjennomføringen av sin første helsereform «Fritt behandlings-valg». Forhåpentligvis vil vi snart se reduserte ventetider for de første rus- og psykiatri-pasientene for deretter å kunne følge innfasingene av privat behandling for pasienter i de lengste somatiske køene.
– Reformen skal redusere ventetiden og øke valgfriheten for pasientene. Vi slår sammen fritt behandlingsvalg og fritt sykehusvalg til én felles ordning. Gjennom den nye ordningen «Fritt behandlingsvalg» løser vi problemer pasienter møter i dag, sa en meget fornøyd helseminister ved fremleggelse av «Stortingsproposisjon 56 L(2014-2015): endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven (fritt behandlingsvalg)».
I følge en pressemelding 23. januar går det frem hvordan helseministeren Bent Høie ser for seg at ordningen skal fungere.
Sammenslåingen av fritt sykehusvalg og fritt behandlingsvalg betyr at pasientene får en liste å velge fra og en ordning å forholde seg til. Pasientene får flere behandlingssteder å velge mellom. Behandlingssteder som har avtale med det offentlige vil kunne øke kapasiteten.
Pasienter med rett til nødvendig spesialisthelsetjeneste kan velge å bli utredet eller behandlet på offentlige sykehus, private behandlingssteder som har avtale med det offentlige eller behandlingssteder som er godkjente.
I fritt sykehusvalg var det helseregionene som bestemte en kvote for hvor mange pasienter som kan behandles av private. I den nye ordningen under fritt behandlingsvalg vil pasienter kunne velge behandling hos private på statens regning i stedet for å vente i den offentlige køen, selv om kvoten som helseregionen har kjøpt, er brukt opp.
Pasientrettigheter
Gjennom reformen beholder pasientene sine rettigheter. I tillegg styrkes pasientinformasjonen og håndtering av mulige fristbrudd. Pasienten får gjennom tidligere vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, som iverksettes i løpet av året, krav på å få brev om tidspunkt for oppmøte på sykehus eller behandlingssted innen 10 dager fra de har mottatt henvisning.
I tillegg skal alle pasienter få en frist for når utredning eller behandling senest skal starte. Dersom sykehuset ser at de ikke klarer å overholde fristen, er det sykehuset og ikke pasienten som skal kontakte HELFO for å skaffe et alternativt tilbud. Det gjenstår å se om Høie får rett i at dette vil bidra til at pasienter får helsehjelp innen forsvarlig tid og gjøre det enklere for pasienten å få oppfylt sine rettigheter.
Høringene
Høringsrunden ga bred støtte til store deler av reformen. Den viste bred enighet om å fjerne det såkalte aktivitetstaket, som satte begrensning på hvor mange pasienter de offentlige sykehusene kunne behandle. Høringen ga også støtte til å øke bruken av private behandlingssteder gjennom anbud.
Kritikken i høringsrunden gikk i første rekke på at forslaget var for komplisert for pasienten, ville føre til økt byråkrati og svekke pasientenes rettigheter. Et vesentlig punkt som bidrar til at fritt behandlingsvalg reduserer byråkrati, er at pasientenes henvisning til private ikke skal måtte godkjennes av offentlige sykehus som i det opprinnelige forslaget.
Dersom Stortinget slutter seg til lovforslaget, vil departementet sende forskrift om fritt behandlingsvalg på høring. Reformen vil tre i kraft i løpet av året.
Tre søyler
Fritt behandlingsvalg er en reform med tre søyler. For det første får pasienten rett til fritt behandlingsvalg. Pasienter med rett til helsehjelp skal selv kunne velge hvor han eller hun vil behandles blant godkjente virksomheter for offentlig regning. Private som tilfredsstiller kravene kan innen definerte fagområder levere helsetjenester til en fastsatt pris.
For det andre skal de regionale helseforetakene kjøpe mer fra private gjennom anbud. Konkurranse gjennom anbud bidrar til mest mulig pasientbehandling for offentlige midler. Det primære virkemiddelet for å kjøpe kapasitet fra private skal også i fremtiden være gjennom anbud. Departementet har i foretaksprotokollen for 2015 bedt de regionale helseforetakene om å øke anskaffelsene fra private leverandører.
For det tredje får de offentlige sykehusene større frihet. Det aller meste av pasientbehandlingen vil også i fremtiden finne sted i de offentlige sykehusene. Reformen skal mobilisere ledig kapasitet uansett om den er i private eller offentlige sykehus. De offentlige sykehusene må få muligheten til å møte konkurransen som følger av fritt behandlingsvalg.
Frem til og med 2014 fastsatte staten et tak for hvor mange pasienter de offentlige sykehusene kunne behandle. Dette taket er nå fjernet. Fritt behandlingsvalg skal ikke bidra til at køen flyttes fra offentlige til private leverandører. Offentlige sykehus kan derfor fra 1. januar 2015 behandle flere pasienter enn budsjettert så lenge de kan finansiere dette gjennom innsatsstyrt finansiering.
Det blir spennende å se om Høie får rett i at hans nye reform vil bidra til at pasienter får helsehjelp innen forsvarlig tid og gjøre det enklere for pasienten å få oppfylt sine rettigheter.
