Helsekøene bare øker og øker. Støre vil løse problemet med å «fase ut» private aktører. Han svelger SV-politikken om NULL PROFITT i velferden. Hva gjør ERNA? Hvem av disse to statsministerkandidatene kan følge opp den fakta-baserte utredningen om velferdsstaten som Sverige gjorde på 1990-tallet? Vi kan ikke lenger forby private helsetjenester til syke mennesker. Det er en uetisk holdning vi må bli politisk kvitt. En gang for alle!
Anne Beth Moslet – www.helsekøen.no
Statsminister, Jonas Gahr Støre, intensiverer nå sitt venstrevridde politiske korstog sammen med SV. Målet er å fase ut private tjenester til den norske VELFERDSSTATEN både innen barnevern, barnehage, skole, arbeidsmarkedstiltak og hele spesialisthelsetjenesten. Dette til tross for at også Støre kjenner til at det har vært økende helsekøer i hele vårt århundre.
Men til tross for at velgerne snur Støre og hans ekstremt venstrevridde regjering ryggen, legger han frem en av vår tids mest «politisk korrekte» offentlige utredninger og raserer den norske velferdstaten med en byråkratisk utredning som han kaller noe så prosaisk som «Kommersielle og ideelle aktørers rolle i fellesskapets velferdstjenester.» (NOU 2024/17)
Dette ble resultatet av at Støre-regjeringen ga etter for SVs krav om at det skulle nedsettes et offentlig utvalg for å utrede hvordan kommersiell drift kan fases ut av ulike skattefinansiert velferdstjenester ved å innføre «null profitt» på alle slike tjenester. Etter noe «klabb og babb» med den første utvalgsleder, som trakk seg i protest mot det «politiserte mandatet», er rapporten fremlagt (29.8.2024) i en «politisk korrekt» fasong.
I sin sluttrapport tolker utvalget sitt hovedoppdrag som å utrede modeller for utfasing og strengere regler av kommersiell drift. I dette 400 sider lange dokumentet opplyses det at de skattefinansiert velferdstjenestene kostet oss i alt 540 milliarder kroner i 2022 og sysselsatte 600 000 mennesker. Det at alle disse tjenester skal produseres uten konkurranse blir neppe mere effektivt og rimeligere selv om sosialister og Støre nå tror «null profitt» er redningen?
Det er både tankevekkende og ikke minst urovekkende at et av landets styringspartier siden andre verdenskrig nå vil at våre offentlige velferdstjenester – som også omfatter hele vår høy-teknologiske spesialisthelsetjenester – skal fases ut for private aktører. Dette ikke minst når formålet med «spesialisthelsetjenesteloven» er «å fremme folkehelse og motvirke sykdom med best mulig ressursutnyttelse».
I følge samme lov står det at de styrende regionale helseforetakene (Helse Sør-Øst, Vest, Midt og Sør-Norge) står fritt i valget mellom å benytte spesialisthelsetjenester i «egen regi» (offentlige sykehus) eller «private leverandører» og at det legges vekt på mest mulig effektive løsninger. Det burde ikke være ukjent for vår statsminister at konkurranse fremmer nytenkning, samt bedre og rimeligere løsninger. Det er derfor vi har en konkurranselovgivning. Den bør selvsagt også komme pasientene til gode?
Det kan være på sin plass å ta med noen historiske merknader om kommersielle aktører i offentlige velferdstjenester fra denne NOU-2024:17 rapporten om Av-kommersialisering innen offentlig velferdstjenester. I rapporten står det:
«De kommersielle aktørene kom først inn i forbindelse med et internasjonalt paradigmeskifte som fant sted i perioden 1980-2000 med en sterkere dreining mot markedstenkning og økt oppmerksomhet om svakheter ved offentlige velferdstilbud.»
Det står videre at «Utvalget har notert at kommersielle aktører har fått innpass uten tilstrekkelig utredning.» Her nevnes den norske innføringen under Solberg-regjeringen «Fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten (2015.2022) og at «Disse ble i etter-hånd reversert».
Denne avviklingen av «Fritt behandlingsvalg» ble imidlertid avvist av Støre-regjeringen på svært tynt og lite tilfredsstillende fakta-grunnlag – ikke minst var det statlige pristilbudet til de private aktørene langt under offentlige sykehus. Det var langt fra regningssvarende.
Sannheten er at Støre-regjeringens omfavnelse av SV-forslaget om innføringen av «null profitt» i levering av offentlige velferdstjenester eller som det så fint heter «Avkommersialisering» av offentlige tjenester, med stor sannsynlighet er foreslått uten noen form for empiriske forskningsresultater?
Dette skyldes kanskje Statsminister Støre´s ambisjon om å være BEST i KLASSEN. Men om han fikk denne merkelappen som utenriksminister, så er det knapt den han har fått av velgerne siden han ble statsminister. Meningsmålingene for Arbeiderpartiet og Senterpartiet har gått bare en vei – nedover.
Konferanse Moskva i 1990. Hvor var NRK?
Jeg fristes her til å nevne noe fra min tid som redaktør i Morgenbladet (1988-93) som nettopp var i den tiden som NOU-2024 : 17 «Av-kommersialiseringsrapporten» riktig og berettiget nevner det internasjonale paradigmeskiftet med en sterk dreining mot markedstenkning og økt oppmerksomhet om svakheter ved offentlige velferdstilbud i epoken 1980-2000.
Dette viktige internasjonale paradigmeskifte – også kalt høyre-bølgen – var noe av det jeg som politisk redaktør i Morgenbladet (1988-93) prøvde å gjenspeile blant annet med reportasjer fra andre land hvorav jeg kan nevne en som ble viet størst interesse av forfatteren av Morgenbladets historie (PAX forlag 2021), Erik Rudeng. Han valgte sogar å ta med en reportasje fra min dekning av den historiske og banebrytende konferansen «TRANSITION to FREEDOM -The new Soviet Challenge» arrangert i Moskva 10-14.1990 av Cato Institute and Moscow State University. Denne reportasjen ble møtt med overdøvende taushet i norske medier. Hvor var NRK da? Hvor var du Hans-Wilhelm Steinfelt?
Erik Rudeng nevner imidlertid noe mere i sitt kapitel om min redaktørtid «Fra nyliberalismens talerør til intellektuell ukeavis» som passer inn i denne artikkelen om «Støre-Sosialismen» nemlig at «I den svenske debatten som Moslet fulgte tett, spilte kritikken av den sentralistiske og byråkratiserte svenske velferdsstaten en rolle». Jeg hadde også fokus på «fristilling og privatisering av offentlige oppgaver gjennom konkurranse og deregulering».
Men dessverre ble Morgenbladets nyhetsjournalistikk fra andre land som disse to eksemplene fra Sverige og Moskva viser – ikke fulgt opp av norske medier. Hadde Norge eksempelvis den gangen fulgt opp debatten om det epokegjørende, empiriske tre års forskningsprosjektet til det nye City-Universitetet i Stockholm, ledet av professor Hans Zetterberg, hadde vi i dag stått sterkere rustet til å finne løsningen for en fremtidig bærekraftig velferdsstat eller det vi heller kunne kalle et velferdssamfunn basert på en human og livskraftig fremtidsoptimisme? Norge er nå dessverre langt på etterskudd med å få frem en FAKTA-BASERT rapport om utviklingen av velferdsstaten slik jeg skrev mye om i Morgenbladet som politisk redaktør.
