Kjell Inge Røkke ble hedret med Per-Gynt-Statuetten i 2006 for sitt samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt som sine forgjengere Thor Heyerdahl og Einar Gerhardsen. Seksten år senere «skatte-flyktet» Røkke til Sveits pga den helt absurde og uvettige skattepolitikken til statsminister, Jonas Gahr Støre. Norges statsminister har dessverre et samfunnsengasjement og fremtidsperspektiv som på ingen måte kan måle seg med seg med vår store samfunnsbygger og industrimann, Kjell Inge Røkke.
Redaktør Anne Beth Moslet www.helsekøen.no
Nå har Norges kjente gründer og industribygger, Kjell Inge Røkke, fra sitt nye hjemland, Sveits, igjen bevist hvilken helt unik samfunnsbygger – eller snarere verdensbygger – han er og hvilke visjoner han besitter for hele kloden.
Røkkes nye gigantiske «GAVE til HAVET», det store forskningsskipet, REV Ocean, forlot i følge en reportasje i siste nummer av «Maritimt Magasin» (3/2025) det sunnmørske verftet, Vard Søviknes, i februar på sin vei til Dammen Shiprepair i Vlissingen i Nederland. Etter planen skal det unike forskningsskipet i følge administrerende direktør, Nina Jensen, være ferdig mot slutten av 2026 slik at det kan seile ut på sin første tokt tidlig i 2027.
Hva dette helt unike forskningsskipet til Kjell Inge Røkke vil bety for verdens-havene, vet vi ikke. Men i følge Nina Jensen, står det – som vi alle vet – dårlig til med verdenshavene og hun håper at dette fantastiske skipet kan bidra til litt mere til forståelsen av livet i havet og hvordan vi kan løse de mange utfordringene som er knyttet til havrommet.
Jeg deler hennes tanker og er full av stolthet og beundring for en mann som Kjell Inge Røkke. Hele det norske folk og ikke minst vår egen regjeringen burde være stolt av at Kjell Inge Røkke nok en gang viser hvilket stort samfunnsengasjement han har.
Det er ikke ofte at jeg benytter min helseblogg til å skrive om skipsfart, men fordi jeg har vært samfunnsengasjert i hele mitt voksne liv – og nå som pensjonist – benytter mitt engasjement videre gjennom min egen blogg, er det helt naturlig for meg å dele denne enestående historien om Røkkes «Gave til Havet» med mine lesere.
Det er heller ingen hemmelighet at jeg som tidligere første kvinnelige nestleder i Fremskrittspartiet (1985-87) nå er meget stolt over og glad for at Norge for første gang i historien kan få en FrP-leder som Sylvi Listhaug fra Møre og Romsdal som statsminister. Det er heller ikke så unaturlig at jeg synes det er hyggelig at min oldefar, Ole Andreas Furu, kom fra samme fylke som FrP-leder, Sylvi Listhaug, og at han faktisk også i sin tid ble valgt inn som Stortingsmand fra Møre og Romsdal (1880-88) og senere ble statsråd (1889-95) i to Stang-regjeringer før han avsluttet sin politiske karriere som Amtmand i Akershus (1895-1918). Hans «livsendringer» er som dere ser på bildet publisert i «Kildeskrifter fra Nordmøres historielag» med tittelen «Fra Krambogutt til finansminister»
Jeg tror nok at noen av mine «politiske gener» stammer fra flere av mine forfedre og at de derfor aldri egentlig slipper taket. Dette forklarer litt om mitt fortsatt sterke engasjement i årets valgkamp. Dertil får jeg en økt politisk kampvilje når jeg etter nærmere fire år med en «første-gangs-statsminister» fra Arbeiderpartiet ser at han ikke deler sine forgjengeres respekt og forståelse for at næringslivets vekstvilkår baseres på langsiktig og stabil nærings-og skattepolitikk.
Støre tror muligens at et enkelt grep som en ny finansminister, kan bidra til en valgseier. Etter det Jens Stoltenberg så langt har vist oss av mangel på forståelse for hvor direkte skadelig Ap-regjeringens formueskatt på arbeidende kapital er for norsk næringsliv, tror jeg at også Jens Stoltenberg dessverre bare er en politisk opportunist som valgte å hoppe på Støre-karusellen. Jeg tror derfor at det vil bli en skikkelig katastrofe for «Landet som ble for rikt» om Støre og Stoltenberg får styre i fire nye år. Det beste som kan skje nå, er at Norge får et regjeringsskifte som kan få oss vekk fra Støres «kvasi-sosialisme» som langsomt men sikkert har bygget opp under det «SYSTEM-PARAOKSET» som André Mundal advarer mot i sin bestselger «De flinkeste slutter» og som fjorårets andre bestselger «Landet som ble for rikt» viser gjennom Martin Bech Holtes meget velskrevne analyser.
Men mest av alt ønsker jeg meg en ny og fremtidsrettet, våken og ressurssterk REGJERING som kan få Norge opp fra en meget skadelig «SLØVENDE politisk TORNEROSEØVN». Norge må nå for alvor våkne opp til vår virkelighet og satse på en politikk som gjør at skatteflyktningene som Røkke & Co vender tilbake og gir både unge og eldre troen på en god fremtid i sitt eget fedreland.
Jeg ønsker – mest av alt – en ny statsminister fra enten FrP eller Høyre som etter valget kan sende en invitasjon til våre rike skatteflyktninger om en ny skattepolitikk som gjør det mulig for dem å returnere trygt til sitt eget hjemland for å sikre videre velstand for våre barn og vår etterslekt.
Men aller først ønsker jeg at den lille næringslivsmannen LARS OSCAR ØVSTEGÅRD i Ørsta skal vinne sin modige kamp mot staten om Støre-regjeringens konfiskatoriske formueskatt på arbeidende kapital. Lars Oscars advokat, Jan Magne Langseth, fra Simonsen Vogt Wiig sendte et prosessvarsel til The Norwegian Ministry of Finance ved finansminister, Jens Stoltenberg, som ble kjent på kveldsnyhetene på TV2 (16.3.2025). Det handler om mere enn skatt. Det handler om rettferdighet, overlevelse og verdiskaping i distriktene. Det handler til syvende og sist også om å sikre forsvaret av Norge slik AP-veteran og riksrevisor Karl Eirik Schøtt-Pedersen nå nettopp har etterlyst.
Saken Øvstegård derfor forhåpentligvis får opp til rettsbehandling før valget, kan få historiske konsekvenser ikke bare for norsk skattepolitikk men også for vårt forsvar. Dersom Tingretten i Ålesund gir ham medhold, kan det bety en fundamental endring av formuesskatten på arbeide de kapital, noe som kan sikre bedre vilkår for norske bedriftseiere og våre lokalsamfunn. Det handler ikke om å fjerne all skatt, men om å skape et bærekraftig og rettferdig rammeverk for de som faktisk bygger landet vårt.
Det kan være viktig å minne Jonas og Jens om at det her kan være snakk om noe så alvorlig som brudd på Grunnlovens paragraf 105 som lyder: «Fordrer statens tarv at noen må avgi sin rørlige eller urørlige eiendom til offentlig bruk, så bør han eller hun ha full erstatning av statskassen.»
