Vinner VESTRE valget med VENTETIDSLØFTE?

Det er liten tvil om at Stortingsvalget 2025 vil dreie seg om kampen mot de lange helsekøene. Kan en gammel pensjonist som meg, driste seg til å gi vår helseminister noen gode råd i så måte? Ja. Etter å ha lest den tysk-norske forfatter Ingrid Strümke´s inspirerende nye bok «ENDELIG GAMMEL» og etter selv å ha skrevet om helsepolitiske løsninger i tidsskriftet Legekunsten i en mannsalder,  tror jeg faktisk jeg både kan og bør gjøre det.

Redaktør Anne Beth Moslet – www.helsekøen.no

I hele dette århundre har mange norske pasienter møtt lange offentlige helsekøer. Etter at Støre-regjeringen tok over i 2021, er helsekøene – så vidt vi vet – lengre enn noen sinne.  Til tross for – eller kanskje snarere på grunn av – innføringer av alle mulige byråkratiserende tiltak om ventetids-garantier, har køene bare økt og økt.  Arbeiderpartiets helseminister, Jan Christian Vestre, velger nå –  vel ett år før neste stortingsvalg – å lansere sitt eget «VENTETIDSLØFTE» med to milliarder ekstra kroner for å få ned ventetidene i de offentlige sykehusene slik regjeringer har gjort i årevis – uten resultater.

Dette ventetidsløftet lanserte VESTRE på en felles pressekonferanse i velvillig samforstand med de offentlige sykehusansatte´s fagforeninger og ledelsene i de fire statlige regionale helseforetakene i Sør-Øst, Vest-, Midt- og Nord-Norge, vel vitende om at dette er de samme menneskene som til nå har ledet den offentlige spesialisthelsetjenesten frem til dagens ekstremt lange helsekøer. 

Vestre erklærte på pressekonferansen:

«Jeg er stolt over at vi i dag lanserer noe helt nytt i den norske helsetjenesten. Vi er blitt enige om ambisiøse målsetninger og vil sørge for en nedgang i gjennomsnittlig ventetid i 2024 og 2025. Private og ideelle aktører kan også bidra, sa Vestre som understreket at han ikke har noen ideologiske skylapper, men at det må skje etter avtale med det offentlige. Ikke et ord om konkurranse på like vilkår, selv om han selv med erfaring fra det private næringsliv burde vite noe om hvordan man driver en effektiv virksomhet!  

Jeg vet ikke konkret hva ventetidsløfte til Vestre egentlig  innebærer, men jeg vet at han skal innkalle de nevnte medvirkende personer til månedlige møter og jeg ønsker ham selvsagt lykke til med sin ambisiøse snuoperasjon. 

Men fordi jeg som nevnt, har fulgt det norske helsevesenet gjennom mange ti-år og nå vil følge forfatter, Ingrid Strümke´s, råd i boken «ENDELIG GAMMEL» så bruker jeg alderdommen til å glede meg over å kunne samle energi til resten av livet ved blant annet å finne tilbake til mine gamle  gullkorn og her publiserer mitt tidligere intervju med direktøren for Norrlands Universitetssjukehus i Umeå,  Arne Bjørnberg,  på min egen blogg. Professor, Arne Bjørnberg, er helsepolitisk historisk fordi han faktisk gjennomførte et meget suksessfullt mesterstykke ved å lede omstilling av et tungrodd køsystem i et offentlig sykehus i vårt naboland til et lønnsomt, effektivt og køfritt sykehus sammen med sykehusledelsen og sine ansatte i løpet av tre år – ikke minst – til glede for både pasienter og ansatte.  

 Det siste er ikke dumt å merke seg hverken for hverken dagens helseminister eller andre helsepolitikere på det norske STORTINGET, i en tid hvor selveste Legeforeningen frykter en legeflukt fra offentlige sykehus her hjemme. 

Jeg håper at dette og mange flere av mine intervjuer med kjente helsepolitikere, sykehusleger, avtalespesialister og ikke minst tidligere helseministere fra de politiske partier på Stortinget de senere årene vil være interessert i nytenkning i dagens debatt hvor helsekøene fortsatt er et evig problem.

Her følger mitt intervju med Arne Bjørnberg, fra 2009.  

«Uetisk å bruke mere penger en nødvendig»

«Det finnes et sunt økonomisk styringsprinsipp som har vært kjent i tusener av år. Den som produserer mye til lav kostnad, klarer seg bra.  Den som produserer lite til høy kostnad, får problemer. På begynnelsen av 1990-tallet prøvde jeg ut dette styringssystemet med hell innenfor det offentlige helsesystemet i Sverige.

– Kan du fortelle litt om det som skjedde den gangen?

• Vi hadde en skikkelig økonomisk krise i Sverige i begynnelsen av 1990-tallet. Den rammet selvsagt også helsevesenet. Men fordi politikerne ikke selv ville ta hånd om de nødvendige nedskjæringene, ble det rekruttert en håndfull næringslivsledere til å gjøre jobben. Jeg fikk jobben som sykehusdirektør for Norrlands Universitetssjukehus og primærhelsetjeneste i februar 1992.
• Jeg fikk beskjed av politikerne om å skjære ned kostnadene med ti prosent og øke produksjonen med fem prosent hvert år i løpet av en tre års periode. Det jeg da gjorde var ganske enkelt å endre budsjettsystemet. Det gjorde jeg umiddelbart.
• Jeg gikk vekk fra det politikerstyrte beslutningssystemet som satte opp budsjettene ut fra ressursbruk med utgangspunkt i behovet for antall ansatte etc. Min beskjed til alle mine 57 klinikksjefer den gangen var at de ikke fikk en eneste krone til personal og andre ting. De fikk bare penger for sin produksjon og så måtte de dekke sine utgifter med sine inntekter. De måtte med andre ord styre etter reelle budsjetter.
• Resultatet lot ikke vente på seg.  Før det hadde gått tre år, hadde vi redusert personalkostnadene med 15 prosent og økt produksjonen med 15 prosent. Vi hadde ikke lenger ventelister hverken på sykehuset eller i primærhelsetjenesten. Ikke nok med det. Vi var også rimeligere enn andre sykehus. Hos oss kostet eksempelvis en hofteoperasjon kr 55 000, mot 65 000 – 70 000 ved andre sykehus. 
• Dette skjedde på samme tid som Norra Sjukvårdsdistrikt innførte «Fritt sykehusvalg». Denne nye ordningen hadde politikerne diskutert i mange år.  Men fra 1.1.1994 ble den altså innført. 
• I og med at mitt sykehus i Umeå på den tiden ikke hadde noen helsekøer takket være min omlegging av styringssystemet, fikk vi en strøm av pasienter fra de andre sykehusene i regionen. Dette vakte en storm av protester fra lokalpolitikere utenfor vår kommune.
• Disse kommunepolitikerne samlet seg utenfor vårt sykehus og skrek og knyttet nevene. Nå var de plutselig i mot at pengene skulle følge pasientene og at det skulle være Fritt sykehusvalg. Hvorfor? Jo, fordi pengene da forsvant fra deres sykehusbudsjetter.

• Hva skjedde så?

• Det som skjedde var ikke vakkert. Kommunene «fiflet» med helsebudsjettene slik at de fikk resultatene de ønsket. Man satte opp nye budsjettposter og gikk tilbake til et gamle systemet med utgiftsbudsjetter i stedet for inntektsbudsjetter. Da ga jeg opp, sier Arne Bjørnberg.

Siden den gangen har professor, Arne Bjørnberg, jobbet som Europasjef for IBM Healthcare i Stockholm, sjef for Apoteksbolaget i Sverige og som konsulent i KPMG, før han begynte som sjef for det nyetablerte «Health Consumer Powerhouse» som helt frem til Pandemien sto for de årlige publikasjonen av European Health Consumer Index (EHCI).

• Hva er målet med dette arbeidet?

• Vår visjon er å øke fokus på den europeiske helsesektoren og måle hva den gjør, hvor mye den gjør, til hvilken pris og hvor bra den gjør det.  Det er på høy tid vi setter skikkelig fokus på dette.

• Hvorfor?

• Jo, fordi helsesektoren i Europa drives stort sett som offentlige forvaltningsbedrifter med budsjetter fokusert på ressursinnsats, penger, personal og utstyr. De teller antall leger, sykepleiere, senger, utstyr etc. Men de summerer ikke opp hva disse tusentalls personer utfører og til hvilken kostnad. Ingen vet hva som produseres pr krone pr lege.  De vet med andre ord ikke hva de får igjen for pengene.
• Ingen privat bedrift kunne overleve med slike styringsprinsipper. Hovedproblemet i dagens helsevesen er at offentlige sykehus ikke drives etter samme prinsipper som enhver næringsvirksomhet. Nemlig at det går bra for den som produserer mye for lite, mens det begår dårlig med den som produserer lite for mye.

• Hva kan du si om norsk offentlig helsevesen?

• Problemet i Norge er at staten har så mye penger at politikerne har hatt råd til å kaste penger etter problemene. Har man nok penger å pøse på med, er det mange produksjonsproblemer som ikke kommer til overflaten. Norge er det land i verden som nå bruker mest pr innbygger på helse. 
• Hadde jeg vært norsk skattebetaler, hadde jeg blitt forbannet over at politikerne øste penger over problemene i stedet for å løse dem. Det er både uetisk, usosialt og urettferdig overfor skattebetalerne å bruke mere penger en nødvendig for produsere de helsetjenestene folk trenger, sa professor, Arne Bjørnberg. (Legekunsten NR 1/2009. Intervju. Redaktør: Anne Beth Moslet).