Legeforeningens president, Anne-Karin Rime, viser til IKT-skandalene i helsevesenet og ønsker mere mangfold av ITK-leverandører. Hun mener myndighetene må skynde seg med å legge om kursen i norsk helsevesen. Jeg er helt enig med Anne-Karin Rime at dette haster, men utfordrer henne til også å jobbe for mere mangfold i pasienttilbud og jobbtilbud for både leger og sykepleiere.
AV: Anne Beth Moslet : Redaktør www.helsekøen.no
Presidenten i Legeforeningen, Anne-Karin Rime, skriver i en kronikk i Aftenposten med overskrift:
«Helsekrisen vil koste mer enn bare penger og det haster med å legge om kursen.»
I sin kronikk (2.2.2024) viser hun til en visjon om en digital pasientjournal for alle innbyggerne i landet, som ble foreslått av helseminister Jonas Gahr Støre i 2012. Rime skriver videre:
«11 år og en rekke milliardprosjekter senere, er visjonen fortsatt bare ord. Det som skulle understøtte god og effektiv pasientbehandling, ble en hemsko og en tidstyv. Norge må forlate strategien med enorme lukkede IKT-systemer levert av en leverandør . Vi må heller bestrebe oss på stegvis utvikling av åpne standarder i et felles digitalt økosystem. Da må myndighetene legge til rette for mangfold av innovative leverandører.»
Dette er meget interessante og modige tanker fra Legeforeningens president. Men hennes henstilling til myndighetene bør nå også legge til rette for mangfold av leverandører utenfor IKT-bransjen. Vi må rett å slett ÅPNE HELSEVESENET for en reell, rettskaffen og lovregulert konkurranse om leveranser til hele produktspekteret innen medisin fra både offentlige og private.
SKANDALE
Den store IKT-skandalen på Norges 4. største sykehus, St Olavs Hospital i Trondheim, aktualiserer at vi nettopp nå trenger et mangfold av IKT-leverandører i helsevesenet. Dette har vi flere eksempler på. Det dreier seg ikke minst om den rådyre nasjonale pasientjournalen AKSON til 22 milliarder kroner med ferdigstillelse i løpet av 20 år. E-Helsedirektoratet måtte gudskjelov skrinlegge dette skandaløse milliard-prosjektet før det ble rullet ut.
Men til tross for lærdommen fra AKSON, ble den nye Helseplattformen til Helse Midt Norge startet opp i 2022. Til tross for økte kostnader fra 2,8 til 6,4 milliarder kroner, bekymringer for pasientsikkerheten, ansattes tungrodde arbeidsforhold og krass kritikk fra både Helsetilsynet og Riksrevisjonen, har Helseministeren foreløpig stukket hodet i sanden og bare sagt at det blir for dyrt å skrinlegge Helse-plattformen. Men det hun glemmer – eller kanskje ikke har fått med seg – er at det ble presentert en integrert elektronisk pasientjournal PINGA fra det australske selskapet Sorsix på Arendalsuken i 2021 til EURO 28 millioner installert i hele Norge i løpet av seks måneder.
LEGG OM KURSEN
Spørsmålet er nå om legeforeningens presidents varsko om at det haster med å legge om kursen og åpne for flere IKT-leverandører, vil vekke helseministeren? Men det mere grunnleggende svaret på hva som kan være en farbar vei videre for å rette feilene i hele vår statlige styringsmodell, omfatter mye mere enn bare å åpne for flere IKT-leverandører?
Myndighetene bør etter min mening legge til rette for mangfold og innovative leverandører innen hele det medisinske og medisinsk teknologiske spekter av varer og tjenester. Det er egentlig helt uforståelig at en av landets største høyteknologiske bedrifter fortsatt drives som en offentlig «vernet bedrift» uten konkurranse.
FRISTILLING?
Legeforeningens president burde i den sammenheng vende blikket til 1990-årenes politiske trend om fristilling av statsbedrifter som også vakte interesse i Legeforeningen. Den gangen var jeg redaktør av tidsskriftet, Legekunsten, og intervjuet blant annet Legeforeningens generalsekretær, Harry Martin Svabø, om «fristilling» av store statsbedrifter i 1997.
Svabø mente at både Telenor- og Hydro-modellen ville egne seg bra som styringsmodell for offentlige sykehus. Samme år foreslo helsebyrådene i Oslo, Anne Herseth, AS-modellen for Ullevål og Aker sykehus. Men Herseth sluttet som byråd og forslaget ble ikke gjennomført. Så det finnes altså fortsatt løsninger for et mer effektivt og pasientvennlig helsevesen. AS-modellen betyr riktignok at sykehusene kan gå konkurs, men det betyr også at det settes rettslige krav til drift.
Det er heller ikke lenger ukjent hverken i lege- eller sykepleier-miljøene at tilliten til det offentlige helsevesen til tider er tynnslitt. Vi så det i kampen om nedleggelse av Ullevål sykehus og vi ser det nå etter IKT–skandalen på St Olavs Hospital som truer pasientsikkerheten og sliter ut personalet. Både leger og sykepleiere ser seg der om etter ny jobb. Mange ønsker seg til private alternativer.
Jeg ber derfor presidenten i Legeforeningen, Anne-Karin Rime, om å følge opp sin egen utfordring til myndighetene om å legge om kursen for norsk helsevesen til også å omfatte langt mere enn forbedringer i IKT-systemene.
