Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg
Hvordan kan en demokratisk folkevalgt regjering bli gjenvalgt med en politikk som allerede har skatte-jaget landets beste og mest suksessfulle samfunnsbyggere til Sveits? Hvordan kan velgere tilgi at Støre-regjeringen også skatte-knuser de mange små og mellomstore norske bedriftseiere med en økt og urettferdig formueskatt som utenlandske bedrifter slipper? Norges mest kjente møbelfabrikk er allerede kjøpt av kinesiske storkapitalister som nå kan selge billige Krognæs-møbler produsert i Kina på verdensmarkedet? Dessuten er alle store norske fergeselskap også på utenlandske hender.
Redaktør Anne Beth Moslet www.helsekøen.no
Det går mot det meste spennende stortingsvalget i moderne tid. Valgresultatet mandag den 8. september vil gi oss enten en «rød-grønn» eller en «blå-grønn» regjering. Dersom resultatet blir som Dagsrevyen i NRK gledestrålende presenterte som «en ny SUPERMÅLING for et RØDGRØNT flertall» i går, kan dette bli resultatet. Det er nok mange ihuga sosialister som er like begeistret for en «rød grønn» valgseier som «NRK-gjengen»?
Men det er liten tvil om at det vil være mørke fremtids-skyer over et land med en regjering med et så sterkt politisk ønske om å benytte skattesystemet til å skatte-strupe velfungerende bedrifter slik vi har vært vitne til i Støre-regjeringen første – og forhåpentlig siste – statsminister-periode. Det er liten grunn til å glede seg over at det i følge siste måling kan bli fire nye år med Arbeiderpartiets «skatte-troll» Jonas og Jens.
Den politikken kjenner vi allerede de tragiske resultatene av. Norge er antagelig det eneste demokratiske landet i verden som har skatte-jaget sine egne rikeste og beste næringsdrivende jobb-skapere ut av landet i fredstid. De som innførte en slik konfiskatorisk formueskatt, har for lengst avskaffet den fordi den skadet næringslivets investeringer. I dag er det visstnok ingen Nato-land med en slik skatt, bortsett fra Norge.
Denne dramatiske og ekstremt venstrevridde SV-støttede politikken til den nye og uerfarne AP-statsminister, Jonas Gahr Støre, vakte da også raskt en spontan og meget forståelig stor motstand blant trauste sosialdemokrater. Arbeiderpartiets meningsmåling nådde svært raskt et historisk lavmål i Støre ´s første regjeringsår. Den droppet ned til 16 %.
Redningen for Støre-regjeringen og det at partiet ikke kastet Støre som leder, kjenner de fleste godt til fra den interne striden om hans posisjon. Det ble til slutt både Senterpartiets sorti og Jens Stoltenbergs entre som finansminister som reddet Støre.
Men Støres redningsmann – viden kjent som den høyt respekter NATO-sjef gjennom en ti-års epoke, skulle ikke vise seg å være noen politisk «trollmann». Jens Stoltenbergs tidligere statsministers-epoke med tegn til moderniserings-evner, ble brått brutt i møte med Støres SV-inspirerte «nysosialisme». Stoltenberg tråkket ganske så uanfektet inn i det skatte-dramatiske politiske sporet til sin venn, fordelings- og Jantelovs-entusiasten, Støre.
Men Jonas sin oppvekst på Oslos beste vestkant og hans utdannelse fra det berømte elite-universitetet i Paris, var i utgangspunktet ikke den beste garantien for at Jonas kunne lykkes like bra som statsminister som utenriksminister. Det skulle vise seg at det var lettere å spise kirsebær med de store der ute enn å vinne velgere her hjemme?
Støre ´s velger-apell ble aldri noen suksess her hjemme. Hans politiske skatte-vandetta og SV-kopierte «null-profitt velferdspolitikk» var heller ikke en variant som skapte jubel i de tusen hjem på nasjonaldagen. Den er så langt fra det styringssystem som er tilpasset en velfungerende dynamisk verdiforankring i en velferdsstat som trenger et velfungerende næringsliv og som ikke minst krever skatte-rettferdighet mellom norske og utenlandske bedriftseiere i vårt eget land. Vi kan ikke tillate at norske bedriftseiere må betale en økt formueskatt på norske bedrifter som «skatte-trollene» Jonas og Jens lar utlendingene slippe.
Finansminister, Jens Stoltenberg, er i kraft av sin stilling blitt regjeringens ledende «skatte-troll» og «veiviseren» i regjeringens nye «skattejungel». Han har allerede kommet med sitt første velger-agn for å nedtone skadene ved regjeringens økte formuesskatt på arbeidende kapital med tre års utsettelse og 9,5% rente på sitt finurlige «formueskatte-lån». Dette bør virkelig åpne øynene til velgerne om hvilke slue «skatte-troll» vi har med å gjøre.
Men det mange antagelig ikke husker eller ikke har tenkt så mye på, er midlertidig at vår skattefinansierte statskanal – tidligere ble kalt ARK i stedet for NRK av en av våre mest banebrytende og nytenkende partiledere i moderne tid, FrP-lederen, Carl I Hagen. Sannheten er at Carl I. Fortsatt har rett i sin karakteristikk av NRK s politiske slagside som i Støres tid virkelig har skjermet han fra skatte-politisk kritikk. NRK bryr seg ikke noe om velgerne skulle gå seg bort i de Arbeiderpartiets skattejungel. Snarere tvert i mot. NRK-gjengen vet at det beste for Arbeiderpartiet er at folk ikke skjønner skadene av APs skattepolitikk.
Men det det norske folk burde merke seg er at NRK til dags dato ikke har invitert den lille bedriftseieren fra Ørsta på Sunnmøre, som har gått til rettssak mot staten til noen debatt. Noe bedre bevis på NRKs politiske ståsted, kan man knapt finne. Dette er faktisk en skandale og et overtramp av dimensjoner i et fritt demokrati. Denne gangen fikk vi nok et bevis for at vi kan være glade for at vi fikk en riksdekkende TV-kanal.
Sannheten er at Støres skattepolitikk som for lengst har skatte-jaget de beste og dyktigste jobbskaperne ut av landet, nå også skatte-knuser de små og mellomstore bedrifter med sin økte formuesskatt på arbeidende kapital som resulterer i at de må selge sine bedrifter til utlendinger som slipper Støre-skatten.
De norske bedriftene som nå skatte-tvinges til å selge, representerer inntektskildene til mange familier i norske lokalsamfunn. Den kjente Møbelfabrikken Krognæs er allerede solgt til kinesiske eiere som enten kan drive videre i Norge eller flytte hele produksjonen til Kina. Der kan møblene selvsagt produseres langt rimeligere enn her og selges på det internasjonale markedet.
Men det som velgerne ved dette valget virkelig bør vite er hvordan NRKs rolle sakte men sikkert har blitt en slags «støttespiller» til den sittende regjeringen. Det mest slående eksempel som avslører NRKs ensidige nyhetsdekning er overdekning av daglige og gjentatte nyhetssendinger fra Gaza i forhold til fokus på norsk valgkamp. For det andre er det helt uakseptabelt at vår statskanal med sin store sans for «statskapitalismen» har unnlatt å slippe til den lille bedriftseieren fra Ørsta på Sunnmøre, Lars Oscar Øvstegård, og hans søksmål mot staten når det gjelder formuesskatten på arbeidende kapital. Finansministeren har egenhendig avvist LARS OSCARs skattesøksmål som «uberettiget» før saken er berammet i Tingretten i Ålesund. Stevningen ble sendt til Møre og Romsdal Tingrett 15. mai. Det vil vel kanskje være oppsiktsvekkende om den ikke kommer opp før valget. Det er tross alt en sak som i følge tung juridisk kompetanse kan være i strid med Grunnlovens § 105. Men «skattte-trollene» kan jo ha en annen formening om hva som er best for landet?
Helt til slutt kan det være interessant å nevne at den kjente og meget årvåkne riksrevisor og AP-politiker, Karl Eirik Schøtt-Pedersen, i forbindelse med Riksrevisjonens siste rapport nå slår alarm i Aftenposten (21.5.2025) om at et velfungerende kriseberedskap ikke er på plass i landet vårt. Han legger til at «Et godt fungerende sivilsamfunn er vår felles forsikring».
Jeg vet ikke om Schødt-Pedersen her sikter til regjeringens skattepolitikk. Men den initierer som nevnt en forskjellsbehandling mellom norsk og utenlandsk bedriftsierskap som på sikt kan medfører en dramatisk endring i norske lokalsamfunn. Støre-regjeringens fatale skattepolitikk kan med sin urett mot norske bedriftseiere endre den helt grunnleggende samfunnsbyggende struktur som med sitt norsk-eide næringsliv har vært del av den felles forsikringen som riksrevisor Schøtt-Pedersen her nevner.
Den eneste motvekten vi nå har mot de destruktive «skatte-trollene» til Arbeiderpartiet er en sterk og slagkraftig opposisjon og en politisk kampvilje hos både Høyre, FrP, Venstre og KrF. I og med at FrP nå leder siste meningsmåling på borgerlig side, så kan FrP for første gang i historien få en FrP-statsminister. Erfaringene fra Støre-regjeringens fatale skatte-politikk, viser at Norge så absolutt trenger en skattepolitisk snu-operasjon.
En Listhaug-regjering kan være den beste garantien for at Norge igjen åpner sine skatte-grenser og ønsker alle Støre-regjeringens skatteflyktninger tilbake til fedrelandet!
