Bekymringene fra helsearbeidere og pasienter om den skandaløse HELSEPLATTFORMEN på St Olavs Hospital i Trondheim, var ett av flere temaer på den nasjonale aksjonen for å bedre «Helheten i Helse-Norge».
Av: Anne Beth Moslet
Redaktør: www.helsekøen.no
«Vi krever stans av videreutviklingen av en Helse-Plattform som truer pasientenes sikkerhet» sa avdelingsoverlege ved St Olavs Hospital, Berit Grandaunet, som representerte en av lege-aksjonistene som deltok i en nasjonal aksjon den 18. januar 2024 i Oslo, for å bedre Helse-beredskapen i Hele Landet.
Bekymringsmeldinger fra både helsepersonell, pasienter med flere samt kritiske rapporter fra Helsetilsynet og Statens Strålevern viser tydelig at «helse-plattformen» til Helse Midt Norge ved St Olavs Hospital i 2022 bør stoppes før den utvides til flere sykehus, sa Berit Grandaune, som var en av foredragsholderne i den etterfølgende «opplysende debatten» i Litteraturhuset om kvelden hvor hun ga en meget grundig oversikt om oppstarten og problemene med denne nye digitale helse-plattformen på sin egen arbeidsplass.
Arrangørene var: Fagforbundet sykehus og helse Oslo, LO i Oslo, Oslo Legeforening, Norsk Sykepleierforbund Oslo, Oslo Psykologforening og Redd Ullevål. Foreningers aksjoner fra hele landet deltar og støtter markeringen.
Aksjonen startet utenfor Stortinget med et bredt spekter av aksjonister fra hele landet, etterfulgt av Fakkeltog til Helseministeren og ble avsluttet med en «opplysende debatt» på Litteraturhuset om kvelden.
Her følger foredraget om Helse-Plattformen av avdelingsoverlege og superbruker, Berit Grandaunet som forhåpentligvis kan bidra til å løse utfordringene med innføringen av fremtidsrettede og gode digitale løsninger i norsk helsevesen.
Jeg har tidligere omskrevet alternativer introdusert i andre land både i Klassekampen 1.2.2021 «Ta en studietur til Skopje» og på min blogg www.helsekøen.no hvor dere også finner flere artikler om samme tema.
Her følger foredraget om HELSE-PLATTFORMEN av avdelingsoverlege ved St Olavs Hospital, Berit Grandaunet:
OPPSTART
«I november 2022 innførte St.Olavs hospital Helseplattformen, et journalsystem som skulle ta Helse Midt-Norge inn i fremtiden og bidra til økt effektivitet. Visjonen 1 innbygger – 1 journal var blitt tolket som «alle inn i 1 datasystem».
Vi ble gradvis introdusert til programmet allerede fra 2019. Det har det vært utallige kurs. Jeg har aldri hatt så mye opplæring i et dataprogram, kanskje bortsett fra da jeg studerte programmering ved NTH i 1993. På tross av dette har vi gjentatte ganger fått høre at problemene skyldes at helsepersonell er negative til digitalisering og at vi var dårlig forberedt
Det antas at det er brukt 6-7milliarder (BCG rapport august) i innføringen til nå og i fjor ble sparegrisen til St.Olavs Hospital brukt opp. Over 500mill som skulle blitt brukt på nytt psykiatrisenter, gikk inn i drift.
St.Olavs hospital styrer nå mot ca 500millioner i underskudd og det skal spares 600millioner i løpet av to år. 146 millioner tilskrives Helseplattformen direkte, 346 mill skyldes høyere bemanning, høyere IKT utgifter, økt lønn, mer overtid, flere sykemeldinger (kilde: St Olavs Hospital). I tillegg har vi fått lavere aktivitetsbestilling fra Helse Midt Norge.
Det er sagt at videre innføring er viktig for å sikre økonomien i Helse Midt Norge og Helseplattformen. kan kun få inntekt dersom de selger programvaren Helseplattformen. Nå skal plattformen innføres i Møre og Romsdal som i utgangspunktet ikke ønsket dette.
USIKKER FREMTID
Det kom nylig en rapport fra Statens strålevern der det anføres at St.Olavs hospital ikke hadde reelle muligheter til å nekte å innføre Helseplattformen i november 2022 på tross av at programmet verken var ferdig eller trygt. Det ble for dyrt å utsette dette videre.
Grunnstrukturen i Helseplattformen, gjør at det er svært usikkert om man kan forvente særlig forbedring uansett hva man gjør. Per 15.01.2024 er det til tross for feilretting og forbedring av systemet, ingen av de 4 områdene som Statens Helsetilsyn krever korrigert, lukket.
1. Flere ansatte kan ikke jobbe parallelt med samme pasient i systemet. Dette er et valg Epic har gjort for sin løsning. Dette har vært betegnet «låst journal» og løsningen har vært en knapp der du kan hive ut dine kollegaer.
2. Ulike applikasjoner oppfører seg som ulike journalsystem. Sykehuset har dermed gått fra å ha en journal til å ha mange journaler: poliklinikk, sengepost, prepol, operasjon, postop osv. Hvis jeg er på poliklinikken og skal legge inn en pasient så kan jeg ikke bestille noe som helst før pasienten er registrert som innlagt da poliklinikk og sengepost oppfører seg som to ulike verdener, eller digitale rom. En undersøkelse eller bestilling følger dermed ikke pasienten men det digitale rommet pasienten befinner seg i. Planlegging med fleksibel bruk av senger har blitt nærmest umulig. I løpet av de siste 20 år, har vi redusert sengetallet fra 18 til 3 med mer vekslende bruk poliklinikk, dagpasient og heldøgnpasient. Dette er ikke mulig i Helseplattformen og Epic har ingen løsning på problemene. Jeg har spurt.
3. Informasjonsoverload: Det oppleves utelukkende som forstyrrende å få all informasjon fra kommunehelsetjenesten inn i pasientens journal. Dette kan f.eks inkludere renholdsrutiner fra hjemmetjenesten, sanering av leiligheter eller daglig fysiojournal. Dette er informasjon jeg ikke trenger og som jeg dermed ikke har tjenstlig behov for. Taushetsplikten og GDPR er dermed under press. Jeg er personlig sjeleglad for at fastlegene ikke er koblet når jeg ser den mengde av irrelevant men samtidig sensitiv informasjon, jeg blir presentert. Medisinsk relevant informasjon drukner og man ender opp med problem med å få oversikt. Dette problemet blir større for hver dag som går. Heldigvis har Datatilsynet også bebudet tilsyn.
4. Kompleksitet: Når alle skal inn i samme system så ender man opp med et vell av faner og nedtrekksgardiner og det er tilnærmet umulig å finne frem til relevant informasjon. Arbeidshverdagen har dermed blitt enda mer krevende, spesielt for legegruppen da det er denne profesjonen som har størst behov for å kartlegge helseinformasjon for diagnostikk og behandling. Det er vanskelig for helsepersonell å jobbe på tvers, f.eks veksle mellom sengepost og poliklinikk, fordi brukergrensesnittet og arbeidsflytene er helt forskjellige og man frykter derfor å gjøre feil.
5. Demokratisk tilnærming til utvikling av brukergrensesnittet gjør at alle endringer er vanskelige. Videre så har vi erfart at en hver endring i systemet har en tendens til å generere nye og uventede problem.
VEIEN VIDERE
Det er sagt at legene i Helse Midt Norge nå har fått et verktøy som kan sammenlignes med « å slå spiker inn med sag». (Innlegg i Sunnmørsposten 29.11.2023: «Når leger må slå inn spiker med sag» var underskrevet av lederne i ti legeforeninger med til sammen 17 000 medlemmer)
Vi jobber med håndbrekket på og har gjort dette i over ett år. Når man kjører med håndbrekket på så er det lett at det blir slitasje på kjøretøyet. Det er ikke så rart at mange nå signaliserer at de leter etter andre jobber eller at de pensjonerer seg før tiden – og det i en tid der det forventes mangel på helsepersonell og behov for å få folk til å stå i jobb lenger. Dårlige verktøy gir dårlige arbeidsforhold. Helse Midt-Norge har heller ikke den tiltrekningskraften som f.eks Københavnområdet har. Den billigste måten å gi helsearbeidere lyst til å bli i jobben, er å gi dem gode arbeidsforhold. Helse Midt Norge gjør nå det stikk motsatte.
Det er en misforståelse at det å være i samme system gir bedre samhandling. Det er dermed vanskelig å forstå når det gjentas gang på gang at det er viktig for helse Midt-Norge å rulle ut Helseplattformen videre på tross av elendig brukergrensesnitt og manglende pasientsikkerhet. Helseministeren sa også i sykehustalen på tirsdag at pasientsikkerheten skal gå først. Hun gjør likevel ikke noe for å stanse videre utrulling.
KONKLUSJON
Helseplattformen vil altså mest sannsynlig ikke kunne fikses. Dette bør imidlertid vurderes av en uavhengige part.»
