Offentlige sykehus må kvitte seg med amatørene. Byråkratene og politikerne må gi makten tilbake til legene og sykepleierne. Dette sier HCP-sjef, Arne Bjørnberg, som nylig offentliggjorde resultatene av den europeiske helseindeksen for 2015.
– Få vekk helsevesenets amatører (politikere og byråkrater) fra styringen av sykehusene. Hvorfor skal man slippe til amatører når man kan bruke de mest kompetente; nemlig leger og sykepleiere?
– En vellykket styring av offentlige sykehus av fagfolk må imidlertid baseres på en prestasjonsbasert finansiering og ikke en anslagsfinansiering etter ressursbruk. Dette er selve suksessfaktoren. sier sjefen for Health Consumer Powerhouse (HCP), professor dr Arne Bjørnberg, som nylig presenterte den niende årlige HCP-rapporten «Euro Health Consumer Index».
– Vi måler europeiske land på i alt 48 parameter innen seks hovedområder. Dette omfatter; pasientrettigheter/ informasjon, tilgjengelighet, behandlingstilbud, behandlingsresultat, forebyggende helse og legemiddelbruk. Resultatene viser at behandlingen ved de offentlige sykehusene blir stadig bedre i de fleste land uavhengig av den økonomiske krisen,
– Hva med Norge?
– Norge fikk bronsemedaljen for 2015. Med 852 poeng av 1000 oppnåelige kom dere på tredjeplass etter Nederland og Sveits. Nederland har ligget på topp siden 2008. Det bør derfor være av interesse for andre land og se hvordan de driver sitt offentlige helsevesen.
– Hovedgrunnen til at vi startet med denne målingen av sykehusenes prestasjoner i 2005, var jo nettopp at landene skulle lære av hverandre. Men det er det ikke alle som har fattet. Her kan jeg legge til at Serbia som i flere år lå nederst på listen, var lite begeistret for målingene våre.
– Men etter siste valg i 2014, da Serbia fikk en ny regjering, fikk jeg plutselig en telefon fra den nye helseministeren, Zlatibor Loncar. Han ønsket å bruke meg som rådgiver for sin nye helsepolitikk. De siste 18 månedene har jeg tilbragt 7-10 dager i måneden i Beograd. Serbia har nå avansert fra jumboplass til nr 30 på listen over 35 land. Så det er tydelig at helsesektoren kan bedres dersom ledelsen vil.
Ventelister
– Det som kan være verdt å merke seg for den norske helseministeren er at av de 148 poengene dere tapte, var 87 tapt på tilgjengelighet. Det betyr at dere har lange ventelister noe som er fullstendig unødvendig og i tillegg øker kostnadene.
– Ventelister koster penger. Masse penger. Det er rett og slett et meget fordyrende element. Dette fordi spesialisthelsetjenesten er en prosessindustri som krever at man må holde pasientflyten. Jeg vet at noen av helsepersonalet ikke liker slike betegnelser som industri og næringsvirksomhet i sin sektor.
– Men dette er egentlig snakk om åpenhet for å se det hele i et større samfunnsperspektiv. Den næringsvirksomhet som kanskje best kan sammenlignes med helsevesenet er flybransjen. Her handler det også om en høyteknologisk virksomhet med store krav til kundesikkerhet og ressursbruk.
– For ikke å sløse med ressursene og sikre kundene eller pasientene en kvalitets- og sikkerhetsmessig topp ytelse, må både flyselskap og sykehus drives rasjonelt. Prosedyrene må med andre ord gå uten fordyrende pauser.
Det er mulig
– Dette belyses enkelt og greit i vår siste rapport med ett eksempel om «Werners hoftebrudd». (Appendiks 1), sier Arne Bjørnberg som legger til at han kjenner dette vel fra sin tid som direktør ved Universitetssykehuset i Umeå.
Der var det lettere å holde budsjettet da de ikke hadde ventelister. Dette skjedde da regjeringen i Sverige på grunn av økonomiske krisetider påla innstramninger ved sykehusene på begynnelsen av 1990-tallet. Men fordi Bjørnberg den gangen klarte å få vekk helsekøene i Umeå, ble politikerne i nabokommunene fortvilet over at de «mistet» pasienter.
Dette ble slutten på den prestasjonsbasert finansieringen. Dette til tross for at køene ble borte og penger ble spart og til tross for at ordningen faktisk medført at legene i disse tre årene hadde fått bruke all sin arbeidstid på sin legegjerning – nemlig behandling av pasienter.
