Det er enkelt å kutte helsekøene – Kronikk Stavanger Aftenblad 21.04.2014

"Det er enkelt å kutte helsekøene" (Faksimile Stavanger Aftenblad 21.04.2014)

«Det er enkelt å kutte helsekøene» (Faksimile Stavanger Aftenblad 21.04.2014)

Kronikk publisert i Stavanger Aftenblad 21.04.2014, skrevet av Anne Beth Moslet og Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita

Hvorfor la pasientene vente i unødige sykehuskøer når de kan behandles både raskere og rimeligere i offentlig finansierte og kontrollerte avtalepraksiser? En enkel og smidig løsning på helsekøproblematikken er å gi avtalespesialistene bedre vilkår.

I vår tid er det ikke bare mulig, men også økonomisk hensiktsmessig å behandle langt flere pasienter i kostnadseffektive spesialistpraksiser utenfor sykehusene. Den medisinsk-teknologiske utviklingen muliggjør behandling som ikke krever innleggelse og sykehusopphold. Likevel har vi helsekøer og dårlige vilkår for spesialistene.

Øker man antallet avtalespesialister og gir dem regningssvarende operasjonstakster, vil det kunne føre til en omfattende reduksjon av helsekøene og en betydelig kostnadseffektivisering i spesialist-helsetjenesten. Avtalespesialistene er de privatpraktiserende spesialistene med offentlig finansiering. Noen av dem driver fortsatt solopraksis, mens mange av dem driver gruppepraksis. Det kunne vært langt flere av dem, men deres offentlige takster – det vil si pasientenes trygderefusjon – har staten ikke vært villig til å øke på samme måte som sykehusenes polikliniske og dagkirurgiske takster.

Avtalespesialistene er med andre ord blitt kjørt på sparebluss i mange år.  Vi vet ikke om dette skyldes politisk motvilje eller om de regionale helseforetakene (RHF) har prioritert sine egne sykehus fremfor sine avtalespesialister. Det kan også skyldes at avtalespesialistene faktisk er politisk uteglemt, fordi debatten om spesialisthelsetjenesten stort sett er blitt synonym med sykehus og sykehusleger. Uansett årsak, den statiske og vedvarende skjevfordeling av både antall stillinger og behandlingstakster mellom sykehusspesialistene og avtalespesialistene er ikke lenger hensiktsmessig.

Hovedgrunnen til dette er rett og slett at den medisinsk-teknologiske utviklingen for lengst har gjort det mulig å behandle de fleste sykdommer poliklinisk eller dagkirurgisk, og at dette kan gjøres langt mer kostnadseffektivt i spesialistpraksis enn ved offentlige sykehus. Når 90 prosent av de 278 034 pasientene på ventelistene nå venter på poliklinisk behandling, seks prosent på dagkirurgi og fire prosent på innleggelse, sier det seg selv at en skjevfordeling med 12 086 spesialistlegeårsverk ved offentlige sykehus og 733 årsverk for avtalespesialister utenfor sykehus er både samfunnsøkonomisk og behandlingsmessig uhensiktsmessig.

Tiltak for å redusere denne skjevfordelingen vil være et svært effektivt virkemiddel for å redusere ventelistene. Riktignok vil kostnadene over statsbudsjettet øke på kort sikt, fordi det vil ta tid å omstrukturere sykehusenes polikliniske avdelinger og samtidig øke budsjettene til regningssvarende operasjonstakster for avtalespesialistene. Men på grunn av den betydelige effektiviteten hos de private spesialistene, vil tiltakene på litt lengre sikt føre til at poliklinisk og dagkirurgisk pasientbehandling i stor grad kan frikobles fra sykehusene.

Det har vært gjort før. Et godt eksempel på at regningssvarende takster for avtalespesialistene kutter ventelistene, fikk vi i 1999. På grunn av de lange køene til grå stær-operasjoner den gangen, klarte den tidligere lederen for Stortingets helse- og sosialkomite, John Alvheim (FrP), å få Stortinget med på å innføre kirurgitakster for grå stær-operasjoner hos avtalespesialistene.  Resultatet uteble ikke.

Avtalespesialistene økte sin operasjonskapasitet fra 4 760 pasienter i 1998 til 18 573 i 2005, mens øyelegene ved de offentlige sykehusene opererte på noenlunde samme nivå; nemlig 21 966 i 1998 og 20 746 i 2005.  Dette viser at det å gi avtalespesialistene regningssvarende takster, er det som skal til for å redusere operasjonskøene.  I dag er taksten for en grå stær-operasjon for avtalespesialister kr 6 400, mens offentlige sykehus får en direkte stykkpris på kr 7 172.

For staten betyr økt satsing på avtalespesialister lavere behandlingskostnader, mindre behov for store planleggingsinstanser og sykehusbygg, og en langt mer rasjonell innretting av helsevesenet.  Det vil også bety at sykehusene kan konsentrere seg om mer krevende behandlinger, akuttmottak og andre tjenester.

Den medisinsk-teknologiske utviklingen vil fortsette, og mulighetene for dagkirurgi og behandling blir bare flere. Utviklingen kan lett føre til at flere behandlingstilbud og klinikker vil etableres, og pasienter med god økonomi vil betale, både for å slippe kø og for å få god behandling.  Bedre rammer for avtalespesialister vil bidra til at flere vil få behandling  dekket av det offentlige.

Din kommentar blir satt stor pris på. Upassende kommentarer vil ikke bli godkjent.

Én kommentar

  1. At det er enkelt å kutte helsekøene er en påstand med en optimistisk tiltro til de ressursene som foreligger. Jeg er enig.Ressursene er der. Men hvorfor er køene der likevel?
    Vi har med folk å gjøre. Både i køene og i billettlukene. I mottakerapparatet for helsetjenestene kan der være mye administrativ begeistring, som beskrevet av Dostojevskij (De besatte 1, side 61) : «Sett den største ubetydelighet til å selge noen usle jernbanebilletter, og den ubetydelighet vil straks se på Dem som om han var en Jupiter når De kommer og vil ha billett. – – – ‘Bare vent ‘, tenker han, ‘jeg skal nok vise at jeg har makt over deg.’ »
    Med en liten omskriving har vi en del av forklaringen på de lange ventelistene i et monopolisert helsevesen.
    C.P.Snow sa (De to kulturer, Cappelens upopulære skrifter, 1960) at i det sofistikerte samfunnet blir det vanskeligere og vanskeligere å få gjort de vanlige tjenestene. Og mesteparten av ventelista er det vanlige.
    I drift av sjukehus trengs en svindlers innsikt og en nonnes hensikt. Det skal bygges opp en tjeneste, ikke slott.
    Mvh
    Tønnes Østrem (tidl. reisende i urologi og «husflidskirurgi»)