Rasering av lokalsykehus bærer galt av sted!

Kongsberg Sykehus (Wikimedia Commons)

Kongsberg Sykehus (Wikimedia Commons)

Gjesteinnlegg av Liv Engebretsen, sykepleier ved Kongsberg sykehus.

«Antall senger i norske sykehus er halvert siden 1980.» «Alt i 2001 vurderte Statens helsetilsyn sengemangel som årsak til overbelegg. De konkluderte med at det var underkapasitet i norske sykehus.» Begge disse sitatene er hentet fra en kronikk i Sykepleien, 27/2-14, skrevet av leder for HTA, Torgeir B.Wyller, med flere. Faktisk ligger Norge på bunnplass i Europa, sammen med Tyrkia, når det gjelder antall sykehussenger per 1000 innbyggere. Dette er spesielt kontroversielt i og med at Norge er et rikt land, og egentlig hadde hatt råd til et godt utbygd offentlig helsevesen. Hvorfor i all verden nedskalerer man både det somatiske og psykiatriske helsetilbudet rett før eldrebølgen kommer for fullt? 

Kongsberg sykehus

La oss se på hva som har skjedd med ett av lokalsykehusene, Kongsberg sykehus(KS), de siste åra. Siden Vestre Viken Helseforetak (VV) ble dannet i 2009, har akuttberedskap i kirurgi blitt fjernet, og det er blitt fjernet 31 senger og 30 årsverk i følge hovedtillitsvalgt i NSF ved KS, Aina Solberg( Lp, 19/5-14). Etter vår mening kan 27 av disse sengene åpnes i løpet av 3-4 måneder forutsatt at KS får tilbake de 30 årsverkene som er fjernet.

Spesielt viktig er det at KS får tilbake kirurgene og radiologene i døgnkontinuerlig vaktordning så snart som mulig. KS er ikke lenger fullverdig, og vi har ikke lenger et traumeteam som er viktig for å stabilisere/behandle hardt skadde pasienter. Dette kan få dramatiske konsekvenser ved store ulykker på veiene, på jernbanen, i alpinbakkene eller ved et eventuelt terrorangrep mot de store bedriftene i Kongsberg hvor det jobber ca. 7 000 mennesker .

Høie vet ikke

Vår helseminister, Bent Høie, vet ikke hva et sykehus er. Det visste heller ikke helseministrene i den rødgrønne regjeringen. Dette skremmer oss! Som HTA understreker:» Et fullverdig sykehus må ha døgnberedskap for indremedisin, kirurgi og anestesi, intensivavdeling, akutt mottak og tilgang til de viktigste indremedisinske og kirurgiske grenspesialitetene. Sykestuer og distriktsmedisinske sentre kan ikke erstatte dette.»

Den 1/6-12 ble akuttberedskap i kirurgi fjernet fra KS. Dette medfører at mellom 1 000 og 2 000 øyeblikkelig hjelp pasienter med magesmerter (innen kirurgi, medisin, gynekologi) fra KS sitt nedslagsfelt nå må fraktes til Drammen sykehus(DS). Konsekvensen av en slik rasering, er at pasienter fra vårt distrikt må reise lenger før de får hjelp, og DS «drukner» i pasienter.

I NRK, Buskerud, 9/8-12, kom det fram at gjennomsnittlig ventetid i akuttmottaket i Drammen var 6 timer før en lege hadde tid til å se pasienten. Hvis KS derimot bygges opp igjen, slik det var før 1/6-2012, så vil DS slippe mellom 1 000 og 2 000 øyeblikkelig hjelp pasienter inn i mottak per år. Det vil bedre pasientsikkerheten både i Kongsberg/Numedal og Drammen!

Akuttberedskap

I Lp, 24/4-14, uttalte fagdirektør i VV, Halfdan Aas, at flyttingen av akuttberedskap i kirurgi fra KS til DS var faglig begrunnet, og understreket at «Vi har ikke sett uheldige konsekvenser av dette». Dette imøtegås av overlege i anestesi ved KS, Petter Berg, i et leserbrev i Lp, 26/4-14. «Vi har hatt hendelser både preoperativt og på intensivavdelingen hvor pasienter hadde profitert på at vi hadde et par erfarne kirurgiske hender på vakt.

Ambulansetjenesten har også måttet stoppe med kirurgisk skadde pasienter som har vært for dårlige til å transporteres til Drammen sykehus.» Faktisk ble flere pasienter reddet ved KS, som var på vei til DS i ambulanse, men dette er hysj-hysj. Men hva hadde skjedd hvis disse pasientene hadde dødd ved KS? Hadde det da vært like stille i media?

Begrenset kapasitet

På VV sitt styremøte 29/9-14 sa Halfdan Aas følgende:» VV har begrenset kapasitet innen kirurgi.» Kanskje ikke så rart at det har blitt slik når den samme mannen har tatt bort kirurgene ved KS, og stått i spissen for nedskaleringen ved KS! På det samme styremøtet fikk vi vite at pasienter med tykktarmskreft er en av de gruppene som direkte rammes av at kirurgene ved KS er fjernet.

Frem til akuttberedskap i kirurgi ble fjernet 1/6-12, behandlet KS mange pasienter med tykktarmskreft per år. Uten kirurger i døgnkontinuerlig vakt, kan ikke KS lenger behandle disse, og ventetiden har derfor blitt lang og lengre enn lang!

Lokalsykehusene

Det eneste som kan redde norsk helsevesen, er at det så snart som mulig blir en tverrpolitisk enighet på Stortinget om å bygge opp igjen alt det som ble revet ned av den rødgrønne regjeringen de åtte årene de satt med makten. Det betyr at Norge må få tilbake 2 000 sykehussenger innen somatikk, og 1 000 heldøgnsenger innen psykiatri (tall fra Helsetilsynets statistikk-Samdata 2012) slik at norsk helsevesen blir gjort i stand til å møte eldrebølgen og den forventede befolkningsveksten på en god måte.

I tillegg må alle lokalsykehus landet rundt som er fratatt viktige funksjoner, få tilbakeført disse. Gode lokalsykehus er med på å avlaste de store sykehusene, og gode lokalsykehus er viktige innenfor landets beredskap. Eller har vi ikke lært noe av 22/7-11 eller av brannen i Lærdal 2014?

Din kommentar blir satt stor pris på. Upassende kommentarer vil ikke bli godkjent.