Når er liten bedriftseier nå går til sak mot staten for å redde landets små og mellomstore bedrifter fra en ny og urettmessig skatte-skapt konkurs, er det viktig at våre nyhetsmedier opplyser det norske folk om hva Støre- regjering holder på med. NRK fikk invitasjon til pressekonferansen, men uteble. Dette er et grovt svik av vår allmennkringkaster som bør få sin egen rettergang!
Redaktør Anne Beth Moslet www.helsekøen.no
Formueskatten på arbeidende kapital kan være lovstridig og småbedrifseier, Lars Oscar Øvstegård fra Ørsta i Møre og Romsdal, går nå til søksmål mot staten for å få prøvet denne saken som i følge pressemeldingen til møte på Trekanten Café bar i Oslo (9.9.2024) handler om rettferdige og rimelighet for loven.
Formueskatten på arbeidende kapital rammer mange små og mellomstore bedrifter (SMB) som utgjør 98 % av norsk næringsliv. En rettssak vil belyse problemer med denne skatten, sa Lars Oscar Øvstegård.
SUPER-JURISTER
Med økonomisk støtte fra Spleis har Øvstegård innhentet en utredning fra tre ledende jurister, EFTA-domstolens mangeårige president, den sveitsiske professor Carl Baudenbacher, advokat Laura Baudenbacher (president for Sveits Konkurranse-kommisjon) og professor Mads Andenes ved det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.
Den innledende juridiske studien i denne saken viser hvordan den norske formues-skatten skiller seg ufordelaktig ut sammenlignet med andre land. I Europa er det bare Sveits og Spania som har en formuesskatt på å eie næringsvirksomhet, men de har i forhold til i Norge både lavere satser og unntaksordninger. Norges naboland har alle fjernet formuesskatten. Formuesskatten er blitt rettslig utfordret i flere land. Utredningen gir et godt grunnlag for å arbeide videre med stevning mot staten.
STATLIG KONFISKASJON?
En rettssak kan i følge juristene bygge på flere lovmessige grunnlag. Utredningen ser særlig på hvordan formuesskatten kan betraktes som statlig konfiskasjon av næringsdrivendes eiendom. Grunnlovens § 5 forbyr konfiskasjon, dvs at staten beslaglegger privat kapital på en urimelig måte.
Juristene etterspør konsekvensutredning i forkant av den økte formuesskatten i 2021. Økningen kom som både høyere skattesatser og endringer i verdisettelsesreglene. Samtidig steg utbytteskatten. Den kombinerte virkningen ble ikke utredet med hensyn til tilfeller hvor dette slår sterkt ut. Det er i strid med utredningsinstruksen og med forholdsmessighetskravet etter Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjonen og EU/EØS-reglene
Disse regelsettene krever at utslagene vurderes gjennom grundige konsekvensutredninger. De utredninger som foreligger, ser på virkninger for økonomien på makroplan og ikke for enkelte næringsdrivende som er særlig eksponert. Statens utredning vurdere ikke om konsekvensene av økningen er i strid med konfikasjonsforbudet i Grunnloven.
I tillegg kommer de beslektede rettene etter Den europeiske menneskerettskommisjonen og EU/EØS-reglene. Artikkel 1 i tilleggsprotokoll 1 til EMK forbyr konfiskasjon gjennom formuesskatt. Det samme gjelder artikkel 17 i EUs charter om grunnleggende rettigheter. EU/EØS-reglene forbyr også restriksjoner som gjør fri bevegelse mindre attraktiv. Heller ikke i forhold til disse reglene er det klart om økningen i formueskatten er vurdert tilstrekkelig av regjering eller Storting.
Juristene har skrevet en lengre utredning der hovedtema er konfiskasjon med relaterte lovregler og rettspraksis, samt en sammenligning av innretningen på formuesskatt i Sveits og Norge. Et utkast til er tilgjengelig. Ytterligere utredninger for en rettssak er i arbeid.
Med denne rettssaken ønsker Øvstegård å belyse problemene med denne særnorske skatten, blant annet at den kun rammer private bedriftseiere, gründere og investorer som bor i Norge. Den rammer ikke utenlandske eiere av selskaper i Norge og heller ikke statseide bedrifter. Den diskriminerer derfor i praksis eiere som bor i Norge, og virker konkurransevridende i disfavør av private norske selskaper.
Et hovedproblem med den norske formuesskatten er at den beregnes av næringsinvesteringer, uavhengig av inntjening eller tap. Den rammer derfor både gründere, mindre og større bedriftseiere spesielt hardt når de sliter som mest, i motsetning til selskapsskatten som beregnes på overskudd. Dessuten ilegges den på en formue med iboende risiko for fremtidige verdifall eller konkurs og skatten kan i seg selv forsterke dette fordi bedrifter tappes for likviditet eller viktige eiere selger seg ut.
Mens mange større bedriftseiere har flyttet ut av Norge p.g.a. Formueskatten, er flytting ikke et alternativ for de fleste mindre bedriftseiere over hele landet. Utflytting får imidlertid konsekvenser for gründere og det innovative økosystemet. Norge mister investorer, risikovillig kapital og kompetanse til å starte og utvikle nye selskaper. Studier fra flere land viser at uten formueskatt på arbeidende kapital, øker de offentlige inntektene, og ikke motsatt. Skatten har derfor flere negative effekter for norsk økonomi og samfunn på kortere og lengre sikt.
