Hvem bygger vi sykehusene for?
Innlegg Dagens Medisin nr. 9/2013

Artikkel av Anne Beth Moslet i Dagens Medisin nr. 9/2013

Hvem bygger vi sykehusene for? Faksimile Dagens Medisin nr. 9/2013

Hvem bygger vi sykehusene for? Faksimile Dagens Medisin nr. 9/2013

Med dagens enorme milliardsatsing på sykehusutbygging, burde vi kanskje minne om at medisinske nyvinninger for lengst har gjort det mulig å behandle de fleste sykdommer poliklinisk og at offentlig finansierte avtalespesialister i 2003 utførte 1,2 millioner polikliniske behandlinger for 1,1 milliarder.

I følge Dagens Medisin (11. 4.2013) har vi i løpet av de siste ti årene fått en tilvekst på 637 592 sykehus-kvadratmeter til en beregnet kostnad på mellom 33-40 milliarder kroner. Men selv om Norge er et rikt land og politikerne gjerne vil gi det norske folk en god spesialisthelsetjeneste, bør de vel være bevisst på at bruken av felleskassen virkelig kommer pasientene til gode?

Fortsatt køer

Spørsmålet er om den enorme satsingen på nye sykehus de siste ti årene er basert på en fornuftige og bærekraftig tankegang for å ivareta sykehusenes primære oppgaver; nemlig pasientbehandling.  Selv om sykehusene har mange andre gjøremål, er spørsmålet til syvende og sist om vi nå egentlig bygger ut en spesialisthelsetjeneste med hovedfokus på pasientenes behov for medisinsk behandling?

Dette må være et legitimt spørsmål når vi nå ser at heller ikke veksten i antall sykehus-kvadratmeter har redusert sykehuskøene.  I tillegg planlegges mer – masse mer – av samme medisin.  Blant annet vedtok styret ved Oslo Universitetssykehus (OUS) nylig å utrede enda en ny kjempemessig samlokalisering av alle de store enhetene innen dagens sykehus.

«Samfunnsutvikling»

Dette medfører at Rikshospitalet, Ullevål, Aker, Radiumhospitalet, Dikemark, Gaustad og epilepsisenteret i Sandvika kan bli samlet, enten i området Gaustad-Blindern eller på Ullevål sykehus.

Målsetningen med denne samlokalisering er til forveksling lik den vi fikk for samlokaliseringen av OUS; nemlig å styrke de medisinske fagmiljøene, gi mer effektiv drift, styrke pasientbehandling, forskning, utdanning og innovasjon i sykehuset.  I følge OUS-sjefen er ambisjonene denne gangen enda mer omfattende.  Målet med den nye «Oslo Campus» er «samfunnsutvikling».  Du verden!

Orden i eget hus?

I stedet for å skjøtte sin egentlige jobb, nemlig å ferdigstille den første store samlokaliseringen av det som i dag er Oslo Universitetssykehus, så skal OUS-sjefen nå altså også være med å planlegge «samfunnsutvikling» og en enda større samlokalisering enn den han enda ikke har klart å bringe i havn.

Jeg vet ikke om det er kommet mange motforestillinger mot disse planene.  Men når man vet hvilke problemer OUS i dag sliter med, skulle man egentlig tro at både ansatte ved OUS generelt og helseministeren spesielt burde være mer interessert i at OUS-sjefen konsentrerte seg om å få orden i eget hus, enn å tenke på nye og enda mer kompliserte samlokaliseringsprosjekter.

Stopp gigantomanien!

Utbyggingen av spesialisthelsetjenesten bør nå for alvor baseres på fakta.  Fakta er at det er 250 000 i helsekø og at 87 prosent av disse venter på poliklinisk behandling.  Slik behandling kan utføres langt mer kostnadseffektiv enn på sykehusene, eksempelvis av offentlig finansierte avtalespesialister.

Hverken sykehusansatte, helsebyråkrater eller helsepolitikere kan lenger se bort fra det faktum at den medisinsk tekniske utviklingen for lengst har gjort det mulig å behandle de aller fleste sykdommer poliklinisk. Med dette bakteppet bør både Regjering og Storting snart ta til vettet og stanse den gigantomanien vi nå er vitne til i sykehus-Norge.

Din kommentar blir satt stor pris på. Upassende kommentarer vil ikke bli godkjent.