Det er muligens ikke så mange som kjenner til «Forskergruppen for livsvitenskap» ved Det juridiske fakultet? Men deres konferanse i den ærverdige Professorboligen i Universitetshagen i Karl Johans gate 47, den 9. april 2026, med professor, Anne Karin Befring, i spissen, var en «Game Changer». Det var en dyptpløyende avsløring av et gjennomgående umenneskelig, fornedrende og kaotisk styringssystem som gjennom 24 år har ført til en dramatisk «lydighetskultur» i våre offentlige sykehus med evige helse-køer. Lars-Erik Flatø, var helt sentral da Helseforetaks-modellen ble utformet og vurdert av Gudmund Hernes og Tore Tønne. Flatø er nå medlem av Helsereformutvalget som skal vurdere resultatet.
Redaktør Anne Beth Moslet www.helsekøen.no
I invitasjonen til denne epokegjørende juridiske konferansen om «Åpenhet og innsyn i styringslinjen fra klinikken til Stortinget» rettes oppmerksomheten mot at det er en «lydighetskultur» i sykehusene som gjør det vanskelig å si fra om problemer med å oppfylle pasientrettigheter og med bemanning. Det har vært et gjennomgående spørsmål om åpenhet siden de første store sakene i «Kontroll og konstitusjonskomiteen» på Stortinget som gjaldt sammenslåingene av sykehusene i Oslo og innkjøp av IKT-systemer (2010-2020). Komitémedlemmer ga uttrykk for at det skjedde på et ufullstendig grunnlag og at det var vanskelig for komiteen å få fakta om svikten, plassering av ansvar osv. Siden denne prosessen har det vært flere liknende saker, blant annet om Helseplattformen i Helse Midt Norge (Riksrevisjonens rapport 10/2024) og saker om sykehusbygg og offentlige innkjøp.
Mangelen på åpenhet kan gi ulike virkninger og kan føre til at pasienttilbudet bygges ned i det skjulte. Pasient- og brukerombudene har i sine årsmeldinger tatt opp utfordringer med at pasienter ikke får nødvendige tjenester, at klagesystemet ikke fungerer og at det er store bemanningsutfordringer. I tillegg vil mangelen på åpenhet øke risikoen for korrupsjon.
Høsten 2025 nedsatte helseministeren to utvalg: Helsereformutvalget som skal vurdere organiseringen av sykehusene, og et lovutvalg som skal vurdere behovet for en ny pasient- og brukerrettighetslov. Juridiske fakultet i regi av helseforetaksprosjektet skal belyse spørsmål om åpenhet og plassering av rettslig ansvar på en dagskonferanse 9. april 2026.»
Det var en utrolig interessant – etter å ha lest denne opplysende invitasjonen – å få være til stede på denne juridiske helsekonferansen for en som har fulgt utviklingen av spesialisthelsetjenesten som tidligere politisk redaktør av Morgenbladet (1988-93) og redaktør av tidsskriftet Legekunsten (1993-2010). Det er nesten vanskelig å finne ord i etterkant som kan kan vise min takknemlighet til «primus motor» for denne omfattende og epokegjørende konferansen, nemlig Anne Kjersti Befring.
Men jeg håper at de mange innspill fra det jeg vil kalle «Befring-konferansen» kan bidra til et felles løft for å bli kvitt helsekøene og erstatte det «styringsmonster» av en «selv-voksende byråkratisk spindelvevs-ledelse» innen det eksisterende RHF-hierarkiet som nå forhåpentligvis har kommet til veis ende! Her er det dessverre bare plass til å nevne noen få av de mange høydepunktene fra konferansen.
Den første taleren i panelet var, Lars Erik Flatø, tidligere politisk rådgiver og statssekretær, da foretaksmodellen ble vurdert av Gudmund Hernes og Tore Tønne. I og med at Flatø nå er medlem av Helsereformutvalget som skal avgi sin innstilling høsten 2026, kan det være av interesse å vite at han ble intervjuet i Legekunsten i desember 2001. Der fortalte Flatø om sin nye «Akershus-Modell» for avtalespesialistene som han den gang etablerte for å bli kvitt de lange polikliniske ØNH-køene. Den ble en suksess. ØNH-køene i nese-bihulekirurgi forsvant. Flatø ønsket å utvide denne modellen på landsbasis før den nye ISF-ordningen med DRG-takster ble innført. Men det ble aldri gjennomført. Veien videre for denne «Flatø-suksessen» er derfor nå meget aktuell i og med at både helseminister Vestre og Legepresident Rime nylig har lansert ønsket om «flere avtalespesialister» som helt klart vil kunne kutte de polikliniske helsekøene.
Deretter fulgte panelet opp ved tidligere sykehusdirektør for St.Olavs, og leder for Ylf, Grethe Aasved. Hun ga oss et godt og meget oversiktlig tilbakeblikk på de virkelig store problemene med innføringen av Helseplattformen i Helse Midt Norge og viste frem noen av de fyldige avis-reportasjene fra denne fortsatt meget omdiskuterte pasientskandalen. Her ble selvsagt også de gjennomgående problemene med den destruktive «lydighetskulturen» og den utbredte mangelen på åpenhet i offentlige sykehus belyst.
Korrupsjons-jegeren
Korrupsjon ble også et tema på denne juridiske super-konferansen. Det var derfor prisverdig og meget interessant å få med et innspill fra den kjente jurist og korrupsjonsavdekker, Eva Joly, som i sin oversikt fortalte om noe av det hun selv har avdekket i Frankrike. Men hun unnlot ikke å nevne at også den offentlige helsesektoren er et sted for korrupsjon. Tidligere var det snakk om at Eva Joly kunne bli brukt som «korrupsjonsavdekker» her hjemme. Det hadde Norge fortjent. Det hadde vakt oppsikt blant det norske folk på et langt tidligere tidspunkt enn det som nå kommer sigende som «overraskelser» i form av etterdønningene fra Epstein-skandalene.
Videre på talerlisten var selvsagt også Anne Kjersti Befring som har en lang merittliste som bl.a. omfatter prosjektleder i HOD (Helselovreformen), direktør i Legeforeningen, og forsker i UIO fra 2014. Befring er også medlem av det viktige lovutvalget som nå skal samordne seg med Helsereformutvalget (pasient og brukerrettighetsloven). Videre hørte vi innlegg fra Randi Rosenqvist, rettspsykiater i Kriminalomsorgen og tidligere overlege ved regional sikkerhetsavdeling ved Aker sykehus. Deretter hørte vi innlegg fra Juridisk direktør ved Oslo Universitetssykehus, tidligere direktør i fylkeskommunale sykehus i overgangen til helseforetak, Randi Borgen, som også er forfatter av kommentaren til helseforetaksloven (Karnov).
Den siste deltager i panelet i første del av konferansen, var Anne Breiby. Hun var tidligere styreleder for ett helseforetak og politisk rådgiver for Fiskeriedepartementet, statssekretær i Næringsdepartementet og rådgiver for Arbeiderpartiets stortingsgruppe og forfatter av «Styrearbeid og eierstyring – Håndbok for offentlig eide virksomheter».
I etterkant av første del av konferansen og paneldebatten ble det anledning til å stille spørsmål. I og med den massive og berettigede kritikken mot helseforetaksmodellen som vi vet fortsatt plager pasientene med lange helsekøer etter 24 år (1/4 århundre), helsepolitisk «vanstyre», var det fristende å spørre om man ikke nå bør vurdere å velge den modellen, som også var nevnt som et alternativ til «Foretaksmodellen» i NOU-utredningen «Pasienten Først» nemlig «Aksjeselskaps-modellen». Men Anne Breiby aviste mitt spørsmål uten at det ble noen form for meningsutveksling om dette fortsatt politisk «ukorrekte» temaet. Men dersom man nå virkelig retter ryggen og evaluerer de enorme skadene av den 24-års «falittmodellen» juristene her avslørte mange mangler ved – ikke minst utviklingen av den svært uheldig «lydighetskulturen» ved offentlige sykehus – så bør det være håp om en virkelig omfattende debatt om fremtidens spesialisthelsetjeneste basert på både juridiske og økonomiske dyptgripende innspill og analyser.
Gudmund Hernes analyse:
Det er her til slutt fristende å ta med et klipp fra hva tidligere helseminister «Gudmund Hernes» ga av en analyse av norsk helsevesen på sin 1. pressekonferanse da han tok over denne jobben etter å ha holdt pressen i age i 100 dager. Her er et utklipp – til ettertanke – fra min artikkel i Aktuelt Perspektiv NR 1 /1996: «Den nye helseprofet og pressen»: «Norsk helsevesen har bygget opp et system som bitvis har skapt en strukturell ubalanse hvor en lang rekke partielle beslutninger av mange aktører – myndigheter, organisasjoner, profesjoner, bedrifter – inngår i politiske kabaler som gir betydelige muligheter for spill og konflikter.»
«Hernes ga videre klart uttrykk for at han ikke ville ha bygget opp norsk helsevesen slik dersom han skulle ha startet fra scratch. Men han ga få konkrete anvisninger om hvilken modell han selv ville ha satset på. I stedet presenterte han med utstudert oppriktighet det han kalte «den viktigste av alle sosialdemokratiske innsikter – nemlig at det er ikke så enkelt». Men til tross for at Hernes ikke satte noen begrensninger på spørrerunden, virket det som luften hadde gått helt ut av forventningsballongen. De kritiske spørsmålene man kunne ha forventet av en presse som var satt på pinebenken i hundre dager, uteble eller ble mesterlig utmanøvrert av en strålende opplagt helseministers nye utsettelsesforslag i form av flere utredninger og høringsrunder.»
»Landets nye helseminister ble ikke avkrevd noen bekjennelse om hvordan nordmenn skulle vederfares et mer pasientvennlig helsevesen fjernt fra de gebrekkelige resultater av dagens planøkonomiske modell med endeløse rasjonaliseringskøer så velkjent fra andre ettpartistater. Dette til tross for Hernes klare advarsel om hva som skjedde med enfoldige nonner med en forenklet forestillingssverden». Dette «Presseshowet» ble mesterlig gjengitt i den illustrative tegningen av Ellen Auensen.
