Lederen i Yngre Legers Forening, Ingeborg Henriksen ble gjenvalgt i fjor og sier klart fra at hun ønsker å bruke «stafettpinnen» videre til å bedre forholdene for sine medlemmer. Ikke minst den utfordringen 5 000 av Legeforeningens 15 000 medlemmer ga til kjenne da de ga utrykk for sin misnøye med jobben i offentlige sykehus, gjorde meg interessert i Ingeborgs synspunkter på legerollen.
Men spørsmålet er om hun er like tent på å kjempe for flere avtalespesialister som sine forgjengere i YLF-toppen selvom både Legepresidenten og Helseministeren nå endelig har tatt til orde for det, vet vi ikke. Ingeborg er nok foreløpig på et annet spor enn sin forgjenger, Grethe Aasved, som på forsiden av Legekunsten i 1998 proklamerte at «Legerollen fungerer bare i privat praksis». Det blir uansett spennede å se om den nye lederen i Stortingets nye Helse- og omsorgskomité, Kjersti Toppe (Sp), som nå er på VIPPEN, kan gjøre vei i vellinga?
Redaktør Anne Beth Moslet www.helsekøen.no
Helt siden Legeforeningens oppsiktsvekkende medlemsundersøkelse om landets offentlige sykehuslegers egen jobb-tilfredshet i februar 2024, som viste at 5 000 av rundt 15 000 offentlige sykehusleger svarte «de var usikre på om de ville stå i jobben om to år», har jeg hatt et ønske om å intervjue lederen av Yngre Legers Forening (YLF), Ingeborg Henriksen.
Først nå, to år senere møter jeg Ingeborg i Legenes Hus til et intervu om denne såkalte «Rambøl-undersøkelsen». Ikke før har vi satt oss godt til rette med to kopper kaffe ved et av de runde bordene i den elegante lobbyen i Legenes Hus før Ingeborg sier at «nå er de to årene» faktisk gått.
Mitt naturlige spørsmål som tidligere redaktør for tidsskriftet for Praktiserende Spesialisters Landsforening, Legekunsten, blir å spørre Ingeborg hva hun synes om Legepresidenten, Anne-Karin Rimes, nye forslag om en satsing på flere avtalespesialister. Kan det være noe av svaret på nye jobbmuligheter for sykehuslegene?
Men den strålende opplagte YLF-lederen, måtte selvsagt først få fortelle meg litt om hva hun har har holdt på med siden hun var ferdig turnuslege ved Volda sykehus i 2010 og jobben videre både på Volda og Ålesund sykehus for å bli indremedisin- og nyrespesialist når hun – som hun selv sa – blir stor. Denne energiske unge legen ble i tillegg til sine kliniske studier i 2018 også delvis engasjert som «Prosjektleder for den nye spesialistutdanningen «LIS 1».
Ingeborg fikk ansvaret for dette i alle de fire sykehusene i Møre- og Romsdal fra 2018 – 2023 med et lite opphold ved St Olavs Hospital i Trondheim. Dette var ingen liten utfordring?
Men hvordan var det egentlig å bli valgt til leder i Yngre Legers forening (YLF) i 2023 og gjenvalgt i 2025? Hva kan du nå gjøre for å bedre situasjonen for alle de sykehuslegene som sier de ikke holder ut i jobben sin?
– Det har vært og det er fortsatt meget spennende å være YLF-leder. Dette er jo en fantastisk mulighet til å jobbe for Legeforeningen på heltid med kontor her i Legenes Hus og med spennende dager til å møte nye mennesker og nye utfordringer hele tiden. Ikke en dag er lik en annen.
Men hva er din største utfordring etter «Rambøl-avsløringene» om så mange av sykehuslegenes store misnøye med jobben?
– Min aller største utfordring nå er å «dytte» arbeidslivet til yngre leger i en bedre retning. Det er jo jeg som har «stafettpinnen» i Yngre Legers Forening. Jeg kan ikke løse alt alene. Men jeg kan forhåpentligvis bidra til at det blir gode forhold både for de unge legene som ønsker jobb i offentlige sykehus og for noen av de 46 prosent av sykehuslegene som svarte på «Rambøl-undersøkelsen» at de ikke visste om de ville stå i jobben etter to år. Den tiden har allerede gått. Det vi ser er at det er vanskelig å beholde jobben i offentlige sykehus både for erfarne spesialister og erfarne LIS-leger.
Hva er en LIS-lege og hvor lenge er man LIS-Lege?
LIS-lege er «Leger i utdanningsstillinger» – tidligere kalt «turnus-leger». Først er man LIS-1 halvannet år. Deretter er man LIS 2/3 i 5-8 år dersom alt går etter planen. Så i tillegg til medisinstudiet er man ferdig legespesialist – hvis alt går «knirkefritt» – etter 12 1/2 år.
Men hva vil du gjøre med problemene for de yngre legene som nevnes i «Rambøl-rapporten» nå som du har «stafettpinnen»?
- Det vi savner mest er det å få være leger. Jeg sier alltid at vi må la leger være leger. Vi må møte pasienter og vi må ha en kontinuerlig fokus på lege-pasient-forhold. I dag er arbeidsforholdene på offentlige sykehus blitt for rigide. Jeg mener det er viktig at de nyutdannede sykehuslegene får møte jobben sin både som utfordrende og innspirerende slik at vi får oppleve lege-pasientrollen på en god måte.
Hva med å få flere avtalespesialister ut i avtalepraksis slik din forgjenger YLF-leder, Grethe Aasved, anbefalte allerede i 1998 og som både den nåværende Legepresident, Anne-Karin Rime, og helseminister, Jan Christian Vestre, nå har tatt til orde for?
- Avtalespesialistene er jo de vi ofte kaller «dessert-generasjonen» og mange av medlemmene i Yngre Legers Foreningen kan nok tenke seg å bli spesialist i sin egen avtalepraksis hvor de kan styre sin egen hverdag. Men uten at de fleste jobber på offentlige sykehus, rakner spesialisthelsetjenesten, sier Ingeborg som nå er inne i sin andre periode som YlF-leder og som foreløpig velger ikke å svare på dette siste spørsmålet.
– Hva som skjer får fremtiden vise. Men det vil uansett være interessant å se om en ny politisk sammensetning av Stortingets Helse- og omsorgskomite, som er delt på midten med 7 BLÅ og 7 RØDE pluss Kjersti Toppe fra Senterpartiet på vippen som NR 15. Kan hun gjøre VEI i VELLINGA? Utfordringen med helsekøer i verdens rikeste land er politisk skapt og kan bare endres med en mer rasjonell drift som også kan styrkes ved politiske endringer gjennom en bedre fordeling av spesialistleger på sykehus og i avtalepraksis. Følg med videre på min blogg www.helsekøen.no
