Legemangelen er en illusjon

Den nye NOLF-lederen, ØNH-lege Olav Skatvedt, ønsker å påvirke utviklingen i helsesektoren og har på vegne av Norsk forening for Otohinolaryngologi, Hode og Halskirurgi, tatt direkte kontakt med helseministeren. På et møte med helseminister, DagfinnHøybråten, i juni fremholdt han at krisen i det offentlige helsevesen ikke skyldtes legemangel, men feilorganisering. Høybråten utfordret den gangen NOLF-lederen til å komme med konkrete forslag til effektivisering, noe Skatvedt lovet ham.

Intervjuet av redaktør Anne Beth Moslet  i Legekunsten NR 4/1998

Den nye NOLF-lederen, seksjonsoverlege dr. med. Olav Skatvedt, ved seksjon for respirasjon og søvn ved Ullevål sykehus, ønsket at ØNH-foreningen skal være en aktiv pådriver for å bidra til nødvendig effektivisering av offentlig helsevesen.  For å få til den riktige snuoperasjonen mener han første bud er å stille korrekt diagnose. Da nytter det etter hans mening ikke å komme med floskler om at krisen i helsevesenet skyldes legemangel, sier Skatvedt i dette intervjuet i Legekunsten NR 4/1998. 

• Legemangelen er en illusjon, sier den nye ØNH-lederen, Olav Skatvedt som sammen med styret i NOLF tok initiativ til et møte med helseminister Dagfinn Høybråten (KrF). 
•  Det er for mange leger. Det er legeoverskudd. Jeg er av den overbevisning at en av grunnene til at det nå synes å være mangel på allmennleger, er at det er for mange legestillinger på sykehusene. De er opprettet fordi det etter dagens organisering sies å være behov for så mange legestillinger på sykehusene. Men antallet kan reduseres vesentlig gjennom en helt nødvendig omorganisering. Det forutsetter at vi får tilgang til nok helsepersonell som kan gjøre det arbeidet vi ikke trenger 12 års utdannelse for å utføre. Poenget er at dersom vi fortsatt opprettholder det store antall sykehusleger, kan våre 4 000 medisinstudenter søke disse isteden for å velge allmennlegestillinger. Dermed fortsetter runddansen.

• Vi mener legene vet best hvor skoen trykker og vår ØNH-forening følte behov for å informere om hvordan vi så på situasjonen i det offentlige helsevesen som faktisk har gått fra vondt til verre uten at helsepolitikerne har tatt de riktige grepene. Styret i NOLF har grublet på dette lenge og jeg selv har irritert meg en årrekke over organiseringen av helsevesenet. Men kontrastene er etter hvert blitt så store mellom det offentlige og det private helsevesen at stadig flere sykehusleger føler at noe må gjøres. 

• I realiteten har vi bare to muligheter. Vi kan fortsette å lukke øynene og la det hele skure eller vi kan forsøke å påvirke en nødvendig strukturendring. Styret i NOLF drøftet dette på sitt siste styremøte i vår og vi ønsket å ta en aktiv del i prosessen. Det var bred enighet om at vi burde kontakte helseministeren og legge frem våre synspunkter. Det gjorde vi. Vi hadde et møte med Dagfinn Høybråten den 12. juni.

• INGEN LEGEMANGEL
• Hva var ØNH-foreningens budskap til helseminister Høybråten?

• Vi tok utgangspunktet i påstanden om at krisen i helsevesenet skyldtes legemangel. Vi ga uttrykk for at dagens legedekning med en lege pr 330 innbyggere og en legespesialist pr 730 innbyggere bør være mere enn nok. 4 000 medisinstudenter under utdanning gjør også sitt til at vi bør være selvforsynt med leger både i dag og nærmeste fremtid. 
• Vårt budskap var i klartekst at problemene i det offentlige helsevesenet i hovedsak skyldes feilorganisering og manglende stimulering av innsats. Problemet er med andre ord at organiseringen av våre tjenester kan gjøres bedre og at vi kan jobbe mere effektivt hvis «belønningen» er rimelig. Og da snakker vi ikke bare om direkte personlig belønning. Det kan være mange måter å belønne økt arbeidsinnsats på. Det kan skje gjennom økt inntekt til enten den enkelte avdeling eller sykehus. 

• Men er det ikke nettopp dette som nå skjer gjennom den nye innsatsstyrte finansieringen?

• STYRINGS-FLOPP
• Nei, langt i fra. Denne nye finansieringsmodellen slik den i dag fungerer, er en ren flopp. Den er en parodi på stimulering fordi pengene går hverken til avdelingen eller sykehuset, men direkte til fylkeskommunene.
• La meg ta ett eksempel. Hvis vi økte vår innsats betydelig på vår avdeling her ved Ullevål sykehus og derved tjente mere penger, så ville ingen av oss merke noe til det. Vi får ikke pengene, avdelingen får ikke pengene og sykehuset får ikke pengene. Men fylkeskommunen er ikke pålagt å bruke disse inntektene til helsevesenet. De kan eksempelvis gå til veiutbygging. Vi har med andre ords fortsatt intet incitament til å øke vår innsats. 

• Det er nå snakk om at Ullevål Aker sykehus skal bli Aksjeselskap, vil det bedre situasjonen?

• Ja, hvis det bidrar til at vi får et reelt ansvar for hva vi driver med.  Men det er ingen som vet hvordan dette kommer til fungere i praksis. Dersom en AS-modell gjør at vi får mere bedriftsøkonomiske styringsprinsipper ved sykehusene, ville det være hyggelig. Jeg er ikke i tvil om at de aller fleste sykehuslegene ønsker å være effektive, men de møter så mange byråkratiske eller fagpolitiske hindringer at de gir opp. Ta bare alle eksemplene på at pasientene blir strøket av operasjonslistene. En av de store effektiviseringsbremsene er de mange personalgruppene som nettopp forårsaker disse strykningene. 

• PRIVATPRRAKSIS ER MERE EFFEKTIV
• For å få til en operasjon skal de klaffe for alle aktører fra overleger til vaskehjelper. Det betyr i praksis at hver enkelt av disse gruppene kan blokkere en operasjon. Det er nok at en av personene ikke er til stede. Slik er det jo ikke ved en privat klinikk. Der er man langt mere fleksibel og alle er innstilt på at hensynet til pasienten settes først. Det er her snakk om en mentalitetsforskjell som gjør at driften av en privatpraksis blir langt mere effektiv, sier Skatvedt som fortsatt driver sin praksis på Eidsvoll to ganger i uken. Tidligere hadde han refusjon men intet driftstilskudd. Fra første juli fikk han en deltidshjemmel fra Akershus fylkeskommune slik at han fortsatt kan drive sin ØNH-praksis med refusjon.

• Jeg ønsker å jobbe ved sykehus både av faglige og kollegiale grunner. Men jeg har stor glede av min privatpraksis hvor jeg kan jobbe effektivt og ubyråkratisk og hvor jeg kan ta alle avgjørelser på strak arm, sider en engasjert NOLF-leder som tar sikte på nok et møte helseministeren før året er omme. På vegne av foreningen har han skrevet et brev til Høybråten hvor han vil komme tilbake med mere konkrete forslag til effektivisering av norsk helsevesen og begrunne disse med fakta etter foreningens høstmøte den 6.-7. november 1998, sier Skatvedt i dette intervjuet med Legekunsten 

HØYBRÅTEN FULGTE  ØNH-LEGEN

Resultatet av møte mellom helseminister Dagfinn Høybråten og ØNH-lege Skartveit ble innføringen av de første kirurgitakstene i Normaltariffen for avtalespesialister. Den historiske moderniseringen av de «eldgamle takstene» i Normaltariffen innen ønh- og øyefaget åpnet for operasjoner som grå-stær og tonselektomier (mandler) i 1999. Dette resulterte i regningssvarende takster for avtalespesialister og reduserte helsekøer for pasientene som jeg også har skrevet om i Legekunsten.  Denne nye  «Høybråten-modellen» skriver jeg mere om i løpet av denne uken på min helseblogg www.helsekøen.no.

I og med at helseminister Vestre og Legeforeningens president Anne-Karin Rime nå begge går inn for at flere avtalespesialister etableres i spesialistpraksis utenfor offentlige sykehus, blir det forhåpentlig mere om mulighetene for flere effektive avtalespesialister og bedre tilgjengelighet for pasientene i løpet av vårens forhandlinger mellom Legeforeningen og Staten våren 2026?

Helseminister Arnfinn Høybråten (KrF) var enig med daværende leder i Helse og Sosialkomiteen, John Alvheim (FrP) som fikk flertall i Stortinget om å innføre de aller første og historisk epokegjørende kirurgitakstene i den eldgamle Normaltaksten etablert i 1897. Legeforeningens sjefsforhandler i forhandlingene mellom Staten og Legeforeningen gjennom mange år, Sverre Strand, ble intervjuet om denne saken i Legekunstens 20-års-jubileums-utgave NR 2/2010. Dette intervjuet vil også bli omtalt senere på denne bloggen i forbindelse med opptakten til forhandlingene om Normaltariffen mellom Legeforeningen og Staten.

– «Normaltariffen er for Legeforeningen uløselig knyttet til det liberale erverv og det frie yrke som lege, som et system for å honorere legens medisinske ytelser overfor pasientene, Allerede i 1897 fastsatte Legeforeningen den første Normaltariff for selvbetalende pasienter på landsbygden. Pasientene var ansvarlig for legens honorar. Hva pasientene kunne få refundert fra ulike former for sykekasser, var legen uvedkommende, sa Sverre Strand den gangen.

Forhandlingene om Normaltariffen foregår i dag mer eller mindre som lønnsforhandlinger mellom Legeforeningen og Staten hver vår. Når det gjelder nye og regningssvarende kirurgitakster for operasjoner har det vært vanskelig å få plass til økte operasjonstakster slik man så eksempler på hver vår før Helseminister Høybråten fikk gjennomført de historiske operasjonstakstene for avtalespesialister i samarbeid med lederen for Helse- og sosialkomiteen, John Alvheim i 1999.

Det som nå gjenstår å få vite er hva Arbeiderpartiets helseminister Vestre nå ønsker å gjøre etter at han signaliserte at han vil satse på flere avtalespesilaister i sin årlige «Sykehustale» i januar samtidig som Legepresidenten nå også ønsker en slik satsing velkommen. Dette skyldes ikke minst en undersøkelse blant Legeforeningens medlemmer for to år siden som viste at så mange som 5 000 sykehusleger av 15 000 svarte at de ikke visste om de ville stå i jobben sin om to år.  Nå er de to årene allerede gått. Da kan en avtalepraksis kanskje være et alternativ for Legeforeningens medlemmer?  Det er derfor nå interessant for meg som tidligere redaktør av tidsskriftet Legekunsten både å intervjue Vestre og Rime om en helt ny satsing på effektiv avtalepraksis både for å bedre tilgjengeligheten for pasientene og for å bedre jobbtilbudet for sykehuslegene!