Hvor lenge skal velgerne tro på løfter fra en statsminister som vant Stortingsvalget i 2025 med regelrett valgfusk om «gratis ferger»? Nå lanserer Støre freidig nok en ny «super-byråkrati-plan» for fedrelandet. Aftenpostens nyhetsredaktør, Kjetil Alstadheim, hilser Støres nye byråkrati-variant velkommen. Han skriver «Planen er et forsøk på å gjøre noe det blir gjort for lite av» i Aftenposten (16.12.25) og lister opp Støres plan for trygghet i fem punkter.
Men hva blir resultatet av etableringen av nye «byråkrati-siloer» på tvers av alle departementene i hele den enorme statsforvaltningen? Kan dette bli noe annet enn «keiserens nye klær»? Glemmer både vår statsminister og finansminister advarselen fra den verdensberømte nobelprisvinneren i økonomi, Friedrich Hayek, som i sin bok «Veien til trelldom» utgitt under siste verdenskrig: advarte de europeiske landene mot å la krigsøkonomien videreføres til den sosialistisk planøkonomien vi nå ser konturene av i Støre-Norge?
Redaktør Anne Beth Moslet www.helsekøen.no
Hva slags politisk leder og veiviser er egentlig vår statsminister, Jonas Gahr Støre? Hvor og hvordan styrer han Norges næringsliv og vår esende offentlige felleskasse? Blir det trygghet for borgerne på første eller siste klasse med Støre 02? Kan det eksempelvis bli «trygghet» for pasientene med det vår regjering kaller «verdens beste helsevesen» med evige helsekøer?
Kan Støre med hånden på hjerte tro at han kan holde sine løfter om «trygghet for alle»med sin nye «Plan for Norge»? Kan han vinne neste valg, ved å lure velgerne igjen? Det Støre bortforklarte med bare en «feil» om regjeringens løfte om «gratis ferger» og «gratis studielån» ved valget 2025, ble gjennomskuet. Den første meningsmålingen etter valget, viste klart at valgvinden snudde tvert. Den ga borgerlig flertall med 88 stortings-mandater for de «blå» partiene og 81 for de «røde». Burde det da ha blitt omvalg? Om man søker etter ordet OMVALG på nettet står det faktisk at omvalg kan gjennomføres: «I en situasjon der et valg må gjentas, som en korreksjon på alvorlige feil».
Men det ble aldri noen debatt om at «Støre-feilen» var en «løgn» som «forledet velgerne» og således kunne ha vært et brudd på valgloven? Det ble aldri noen debatt om et mulig «omvalg»? Dette skjedde ikke i et demokrati tuftet på det mange lenge har trodd er en rettsstat? Det norske folk går derved inn i det nye året 2026 uten å vite om Støre bevisst førte velgerne bak lyset for å vinne valget i 2025?
PLAN FOR NORGE?
Hva skjer med Støre-regjeringen videre? Hvorledes styrer han landet? Kan Støres nye «Plan for Norge» gi oss til den tryggheten som han nå markedsfører? Eller er hans foreløpige nye FEM-PUNKTS løfte-liste brolagt med statsministerens gode intensjoner i håp om å vinne neste valg med «andres penger»?
Kan Støres nye Plan for Norge øke byråkratiet i stedet for å redusere det? Fører denne nye «STØRE-STIEN» oss ut på en byråkratisk ferd med ytterligere økt statsmakt på veien mot en «trelldom» som den tidligere nobelprisvinneren, Friedrich Hayek, advarte de krigsherjede europeiske landene om i sin bok «The road to serfdom» utgitt på slutten av andre verdenskrig?
Boken til denne kjente østerriksk-britiske filosof og nobelprisvinner i økonomi, Friedrich Hayek, kom ut allerede i 1944. Den gangen advarte han de europeiske statene sterkt mot å videreføre sin krigsøkonomi til en statsstyrt planøkonomi etter krigen. Hayek hevdet at en sosialistisk økonomisk styring av et land resulterer ikke bare i økt tap av økonomisk effektivitet, men til tap av menneskenes frihet.
Etter å ha opplevde Støres «skatte-vandetta» mot landets rikeste jobb-skapere og små bedriftseieres kamp mot staten, kan man undre på om Støre i sitt ønske om likhet og utjevning, glemmer at han bor i en demokratisk rettsstat tuftet på frihet for innbyggerne? I sin iver etter å skape likhet og offentlig «stats-trygghet», kan han muligens være i ferd med å skape et tettere bånd til den store «trygge» statsforvaltningen enn til sine egne borgere?
Sannheten er at «det å mene vel ikke er det samme som å gjøre godt». De gode hensikter kan lett lede feil avsted. Veien til trygghet basert på statlige overføringer gjennom skatter, avgifter og rigide regelverk som har fått «rikingene» til å rømme landet, kan snarere bli veien til en «ufrihet» eller «trelldom» som Friedrich Hayek advarte mot. Det er mulig at vår egen statsminister nå bør trå litt varsomt for ikke å snuble i sin egen politiske iver etter å bruke «andres penger» til politisk utjevning i bytte med frihet for den enkelte?
Aftenpostens politiske redaktør, Kjetil Alstadheim kommenterer Støres nye 5-punkts «PLAN for TRYGGHET» i Aftenposten (16.12.2025) og trøster sine lesere med at «Planen er et forsøk på å gjøre noe det blir gjort altfor lite av». Han sikter til samarbeid mellom byråkratiske «siloer» og nevner eksempelvis punkt 3:
«Trygghet for barn og unge». Her foreslår Støre-Planen samarbeid om tiltak og forslag fra ansatte i byråkratiene til så mange som de følgende seks departementene; kunnskaps-, arbeids-, barne-, justis-, helse- og kultur-departementene.
Det er lite trolig at alle de ansatte i disse seks departementene vil sitte med «hendende i fanget» etter å ha fått presentert Støres «Silo-planer» utarbeidet av ivrige departements-byråkrater som øyner økte jobb-muligheter med spennende og utfordrende merarbeid på tvers av alle disse departementene gjennom de nye «stats-siloene» de nå kan bli en utvidet del av?
Dette er kan hende nettopp den nye utfordringen som kan «trigge» offentlige karriere-byråkrater? Svært mange av dem vil kunne hilse slike nye ekspansive «Støre-planer» velkommen. Her får de mulighet til å utarbeider nye samarbeidsmodeller for å innfri regjeringens mange løfter om TRYGGEHET for INNBYGGERNE for de foreløpige fem «Trygghets-planer» som Alstadheim lister opp og ønsker velkommen i sin kommentar:
1. Trygghet for økonomien; 2.Trygghet for arbeids- og næringsliv ; 3.Trygghet for barn og unge ; 4.Trygghet for helse ; 5. Trygghet for landet
BYRÅKRATI-JUBEL?
Økte jobb og karrieremuligheter gjennom en slik ny «silo-tenkning» innen statsforvaltningen har de etablerte departements-stabene neppe noe i mot? Nå får de muligheter til å gå på kurs eller delta på internasjonale konferanser for å lære mer? Dette kan være kjærkomne ekstragoder som øker trivselen på jobben? Det at statsbudsjettene nå for øvrig skal behandles tre i ganger i året i stedet for to ganger årlig, bekymrer kanskje heller ikke byråkratiet? Dette betyr vel snarere at byråkratene i offentlig FORVALTNING ikke blir arbeidsledige? Snarere tvert om. Det blir flere av dem. Støres nye plan for landet gir dem mere å gjøre nå også på tvers av eget departement.
Støres nye «Plan for Norge» åpner for flere jobber med flere mellomledere over hele linjen mellom «siloene». Det skaper ikke problem for byråkratiet over hodet! Det skaper bare mere arbeid og høyere lønn. Dette er kvint-essensen i «Public Choice-teorien» til Nobelprisvinner i økonomi i 1986, James Buchanan. Han er for øvrig dessverre lite kjent her hjemme og knapt nevnt i norsk presse av andre enn meg. Kan dette skyldes at Buchanans teorier forklarer hvordan offentlig sektor kan begrenses? (Jeg kan i parentes nevne at jeg intervjuet Buchanan på flere internasjonale konferanser i min tid som politisk redaktør i Morgenbladet. Den gangen jeg vel regelrett ble «boikottet» av norsk presse?
Den store statsforvaltningen eser nå videre ut med Støre ved roret. Den offentlige byråkratveksten har vi lenge kunnet bivåne aller best i NAV-systemet. Det er ingen del av offentlig sektor som har hatt en tilsvarende synlig vekst. Ingen fant løsning på den voldsomme NAV-veksten? Heller ikke NAV-direktøren som ble sparket. Han ble vel heller ikke målt på resultater? Det skjer knapt i offentlig sektor? Målet til NAV-direktøren burde jo ha vært å få færre og ikke flere NAV-klienter? Men, nei. Slik ble det aldri?
I NAV-systemet er det bygget opp med mange veier til økt intern sysselsetting. Veien til bedre jobb-muligheter kan eksempelvis være innføringen av nye «diagnose-grupper» eller flere såkalte «brette-kanter». Disse interne rutinene kjennes trolig ikke til utenfor «systemet»? Det er heller ikke meningen. Men slik – i det skjulte – øker «veksten» av NAV-klienter eller NAV-brukere istedenfor å reduseres. Slike intern insitament-strukturer øker også sysselsettingen i den store offentlige velferdsstatens mange andre etater og departementer. Dette er dessverre også den skjulte hemmeligheten med Støres aller siste «Plan for Norge».
