Jeg er opptatt av at vi skal ha en desentralisert spesialisthelsetjeneste og at vi bør øke antall avtalespesialister, sa Senterpartiets helsepolitiske talsmann på Stortinget, Rune Johan Skjælaaen, i mitt intervju med ham i tidsskriftet Legekunsten i 2008. Han mente den gangen at antall sykehusleger ikke kan fortsette å øke i samme tempo mens antall avtalespesialister nærmest står stille.
Rune Skjælaaen mener også at vi må få flere avtalespesialister når jeg nå ringer ham 15 år etter. Se hans kommentarer og ny statistikk for antall avtalespesialister (2015-2024).
Redaktør Anne Beth Moslet www.helsekøen.no
«Vi har sett en økning i antall sykehusleger på 17 – 18 prosent de senere årene, sier regjeringens fraksjonsleder i Stortingets Helse- og omsorgskomitee, Rune Skjælaaen, og mener dette er en utvikling som ikke kan fortsette. Mye av hans arbeid går ut på å få enighet mellom de tre regjeringspartiene. Om han klarer å få de med på å øke antall avtalespesialister gjenstår å se. Men Skjælaaen har en helt klar oppfatning om at sykehusene har fått en altfor stor andel av legespesialistene.
- Jeg mener at økningen i antall spesialister på sykehus de senere årene har vært for høy. Det har dessuten vært for mange «grå stillinger». Jeg kan for eksempel nevne at Helse Nord RHF har ansatt alt for mange overleger de ikke hadde råd til. Men de er ikke alene om dette. Veksten i antall sykehusleger er ganske enkelt «gått av skaftet».
Antall avtalespesialister har derimot ikke økt? Dine kommentarer?
- Jeg mener denne delen av spesialisthelsetjenesten bør øke. Avtalespesialistene representerer et meget effektivt og godt tilbud til pasientene. Min mening er at vi bør ta noen av spesialisthelsetjenesten bort fra de store institusjonene til fordel for mere effektive miljøer utenfor sykehusene.
- Jeg kan selvsagt ikke tallfeste hvor mange flere avtalespesialister vi bør få i årene fremover. Men antall hjemler (stillinger) for avtalespesialister må økes slik at flere av dem kan gjøre en jobb for det offentlige. Dette er noe regjeringen vil følge opp.
I en intervju i tidsskriftet for Norsk Psoriasisforbund uttaler du at du ønsker flere hjemler for hudleger. I og med at dette numer av Legekunsten har spesialsider om hudlegene, kunne du kanskje utdype dine synspunkter?
- Ja, jeg mener at antall hjemler for hudleger også må økes. I tillegg mener jeg at Legeforeningen har en jobb å gjøre i forhold til hudlegeutdanningen. Det handler om status. Utdanningen om hudleger i andre land har eksempelvis mere kirurgi. Dette vil kunne være et av flere grep som vil kunne gjøre hudfaget mere attraktivt og pasientrettet.
Kan du også si litt om bruken av de nye biologiske medikamentene?
- Det er klart de er dyre. Men det vises til at 1 500 av 3 000 pasienter i Norge i dag kan dra nytte av disse medikamentene. Dette gjelder særlig psoriasis-pasienter. Det er en klar forutsetning fra mitt ståsted at det er medisinske kriterier og ikke økonomiske som skal styre tildelingen av disse medikamentene. Jeg mener derfor at alle som trenger biologiske medikamenter, skal få det.
De nye forskriftene legger nå opp til at pasientene må prøve ut «gamle medikamenter» før de kan få de nye biologiske medikamentene. I tillegg er det slik at avtalespesialistenes forskrivningsrett må overprøves av sykehuskollegaer. Din kommentar?
- Jeg kjenner ikke bakgrunnen for denne forskriften, men synes den er betenkelig. I og med at disse medikamentene finansieres over budsjettene til de regionale helseforetakene (RHF-ene), mener jeg at en logisk konsekvens av at sykehusleger og avtalespesialister har samme oppdragsgiver, må være at de også har de samme forskrivningsrettigheter.
Et annet problem for avtalespesialistene er at deres takster i Normaltariffen er akterutseilt i forhold til den medisinske utviklingen. Dette gjelder ikke minst kirurgitakstene. Statens forhandlingsleder, Roger Nordhagen, har i et intervju i Legekunsten (3/2005) uttalt at slike grep forutsetter beslutninger tatt på politisk plan. Din kommentar?
- Når det gjelder innføringen av nye behandlings-prosedyrer jobber vi med dette politisk. Et eksempel er at sykehusene hadde takst for å sette inn et nytt organ, men ingen takst for å ta et organ ut. Dette har vi nå rettet opp. Et annet eksempel er smertebehandling. Der har det ikke vært god orden på takstene for å drive tverrfaglig smertebehandling. Dette er nå også på plass.
Men hva med avtalespesialistenes muligheter til nye og moderne behandlingstakster?
- Vi ønsker et finansieringssystem som understøtter våre helsepolitiske prioriteringer. Dette gjelder også takstene i Normaltariffen for avtalespesialistene, avslutter Senterpartiets helsepolitiske talsmann», Rune Johan Skjælaaen.
SISTE fra SKJÆLAAEN
Rune Skjælaaen som satt på Stortinget for Senterpartiet fra Hordaland fra 2001 til 2009, er nå pensjonist, men kjente meg godt igjen fra den gangen jeg intervjuet ham i Legekunsten for 15 år siden. Han var mere enn villig til å gi meg en kommentarer angående denne saken om behovet for flere avtalespesialister som nå er blitt høyaktuell etter at Legeforeningens president, Anne-Karin Rime, har gått ut og sagt at hun ønsker flere avtalespesialister også overfor medlemmer av den nye Helse- og omsorgskomiteen, som nå ledes av Skjælaaens partikollega, Kjersti Toppe.
Ja, jeg mener fortsatt det jeg sa den gangen i 2008 om at økningen av antall sykehusleger i forhold til avtalespesialister «har gått av skaftet». Vi trenger flere avtalespesialister, sier Skjælaaen. – Men problemet er fortsatt at politikerne ikke øker takstene i den gamle Normaltariffen slik av avtalespesialistene får regningssvarende takster for moderne poliklinisk og kirurgisk behandling der køene er lengst. Din kommentar? – Jeg kjenner ikke til Normaltariffen, men selvsagt må avtalespesialistene ha regningssvarende takster slik du nevner avtalespesialistene i øye fikk fikk da de fjernet operasjonene for grå stær, sier Skjælaaen som ønsker sin partikollega, Kjersti Toppe, lykke til på Stortinget med å øke antall avtalespesialister som faktisk har stått stille både i somatikk og psykiatri helt siden som i 1998 er på under 1 000 mens antall offentlige finansierte sykehusleger nå er på over 15 000.
