Vi har hatt lange helsekøer i hele dette århundre. Forventningene til Legeforeningens president, Anne-Karin Rime, er derfor skyhøye etter hennes klare budskap om å satse på flere avtalespesialister. Det aller første «helsekø-kutt-slaget» blir ved forhandlingsbordet om «Normaltariffen» mellom Legeforeningen og Staten i mai 2026. Men de historiske forberedelsene starter allerede på nyåret. Dette vil forhåpentligvis den nye lederen for Stortingets Helse- og omsorgskomiteen, Kjersti Toppe (Sp), glede seg over! Med sin vippeposisjon i komiteen, kan Senterpartiets nestleder muligens på sikt være med på å sikre flertall for etableringen av flere effektive «nærspesialister» i hele landet for å kutte de lange helsekøene.
Redaktør Anne Beth Moslet www.helsekøen.no
Legeforeningen har vunnet en full seier over staten, sier Legepresidenten Anne-Karin Rime som på vegne av Legeforeningen har stått bak søksmålet til to danske leger som nå har fått fullt medhold i saken om dansk KBU (klinisk basisutdannelse) i forhold til EØS. «Dette har vært en lang kamp og er en stor seier for både de danske legene og for Legeforeningen», sier Rime om at retten endelig har gitt dem medhold.
Det at danske legers basisutdannelse nå skal regnes med for danske leger som vil jobbe i Norge, er selvsagt en seier for Legeforeningen. Men det finnes nå forhåpentligvis endelig en ny og mye viktigere mulighet for en mer etterlengtet seier for både pasientene og legeforeningen, ved at helsekøene vil kunne kuttes med økt antall avtalespesialister i effektiv avtalepraksis i hele landet. Det kan til og med være håp om at Senterpartiets nestleder, Kjersti Toppe, nå vil utnytte sin vippe-posisjon i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget til å få flere avtalespesialister i distriktene? Da vil både Rime og Toppe ta et historisk skritt for å ha startet en helsepolitisk snuoperasjon det kan gå gjet-ord om langt utover distrikts-Norge?
Det å løsne den store politiske «helse-kø-floken» ved å få flere legespesialister i avtalepraksis i hele landet, vil trolig få flertall i Helse- og sosialkomiteen under ledelse av Senterpartiets nestleder, Kjersti Toppe? Hun sitter faktisk på vippen i komiteen! Dette vil i så fall kunne falle i god jord også hos de 5 000 sykehuslegene som klart besvarte Legeforeningens interne medlemsundersøkelse i fjor ved å bekrefte at de ikke ønsker å fortsette i sin jobb ved offentlige sykehus. Flere kunne muligens nettopp ønske seg å jobbe i en avtalepraksis?
Det er med andre ord ikke bare pasientenes ve og vel som står på spill når nærmere 1/3 av legene på offentlige sykehus har sagt klart fra at de ønsker en alternativ arbeidsplass. Avtalepraksis er en god jobb-løsning for et liberalt legeyrke med all fokus på pasientbehandling. På sikt kan en slik «Renessanse av spesialistpraksis» gi pasientene en etterlengtet «kø-fri» og «gratis» poliklinisk og dagkirurgisk behandling hos langt flere avtalespesialister i offentlig avtalepraksis enn i dag i hele landet? Men dette krever en langsiktig innsats fra Legeforeningens side. Det aller første slaget for Legepresident Rime står ved de årlige forhandlingen om «Normaltariffen» mellom Legeforeningen og Staten i mai 2026.
Disse forhandlingene om takstene i den eldgamle Normaltariffen – etablert i 1897 – for å regulere legenes honorarer fra pasientene – er ukjent for folk flest. Pasientene vet selvsagt heller ikke at resultatene av årlige lønns-forhandlinger om en gammel Normaltariff fra 1897 kan skape arbeidsplasser for flere legespesialister med «gratis» avtalepraksis i hele landet. Det er heller ikke sikkert at dagens helseminister kjenner til denne løsningen? Men det er nettopp en slik modernisering av flere av de «foreldede» takster i Normaltariffen som endelig nå kan åpnes for. Dette vil i tillegg føre til at flere sykehusleger kan utnytte sin operative eller kirurgiske kompetanse i en offentlig finansiert spesialistpraksis utenfor offentlige sykehus.
Det dreier seg om alle somatiske fag som: øye-, ønh-, urologi, hud, gynekologi, nevrologi, hudleger osv foruten psykiatri. I dag er det her fortsatt bare rundt ett tusen offentlige spesialister i slik avtalepraksis, mens det er flere enn 15 000 offentlige sykehusleger. Dette er en lite hensiktsmessig fordeling av våre dyre legeressurser i en tid hvor det aller meste (ca 90 %) av all poliklinisk og dagkirurgisk behandling kan utføres mere effektivt og langt rimeligere i moderne offentlig avtalepraksis utenfor sykehus. Det rigide og gammelmodige takst-systemet i Normaltariffen skjuler faktisk et slags «yrkesforbud» for offentlige utdannede leger som til dels ikke får brukt sin kirurgiske kompetanse i avtalepraksis!
Dette er en tragisk hake ved en manglende oppgradering av en unik ordning. Antall avtalespesialister har stått på stedet hvil og Normaltariffen mangler fortsatt takster for mange polikliniske behandlinger og ikke minst dagkirurgiske operasjoner. Hvor stor motstanden mot denne ordningen er, skjønner egentlig bare de som vet at statsminister Erna Solberg i sin regjeringserklæring i 2013 ønsket å bli kvitt helsekøene ved å åpne for flere avtalespesialister. Folk vet slett intet om at en regjeringserklæring rett og slett kan bli direkte motarbeidet av «systemvokterne» i forvaltningen. Men sannheten er at Ernas helsepolitikk utrolig nok ikke ble gjennomført når det gjelder økt satsing på flere avtalespesialister. Dette ble dessverre ikke innfridd i hele hennes periode (2013-2021). Den første utredningen om avtalespesialistene nedsatt i en arbeidsgruppe ledet av Øystein Sand, (sønn av tidligere Ap-finansminister Sand) endte opp med et noen siders dokument som antagelig fortsatt ligger i en skuff. Det gjenstår dermed fortsatt en gedigen «helsefloke» som må fjernes eller en såkalt «gordisk helseknute» som må kuttes for å få flere effektive avtalespesialister med regningssvarende kirurgitakster for å få vekk de polikliniske og dagkirurgiske helsekøene.
Dette vet legepresident, Anne-Karin Rime. Hun vet også hva hun kan gjøre med situasjonen. Hun har nå endelig vist oss veien ved å åpne for den eneste og beste løsningen for å kutte helsekøene uten å skape en finansiell to-deling av tilbudet til pasientene. Hele denne prosessen med å sikre et «gratis» offentlig tilbud for pasientene dreier seg om en bedre fordeling av de offentlige lege-ressurser mellom sykehus og spesialistpraksis. Denne prosessen kan med Rimes klare signal om økt avtalepraksis allerede starte ved de neste årlige forhandlinger om Normal-tariffen mellom Legeforeningen og Staten i mai neste år. Dette er en langt rimeligere og mere permanent løsning enn å kaste milliarder etter sykehusenes årlige underskudd.
Selv har jeg først som politiker og senere som journalist og redaktør i Legekunsten fulgt de evige problemene med å få til en slik prosess i en manns- eller kvinnealder. Det er derfor jeg til tross for at jeg er pensjonist, fortsatt interesserer meg for å løse disse problemene ved at jeg i 2013 etablerte min egen blogg www.helsekøen.no.
Min ambisjon med å starte denne bloggen, var nettopp å bli kvitt helsekøene. Jeg vet at den enkleste løsningen for å få dette til i vårt eget politiske landskap, er å få den samme politisk enigheten som vi fikk på Stortinget i 1999. Da fikk daværende leder for Stortingets Helse- og omsorgskomite, John Alvheim (FrP), flertall for sitt «Dokument 8 forslag» om økte takster i Normaltariffen for avtalespesialister. Dermed ble det flertall på Stortinget for å innføre den første Kirurgi-taksten (K-taksten) i Normaltariffen for grå-stær (katarakt). Den ble innført av helseministeren fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, i Bondevik-regjeringen samme år. Katarakt-køene ble kuttet i løpet av få år i takt med økningene i avtalespesialistenes behandlingsvolum. Det ble her ført en nitidig statistikk av tidligere professor og øyelege ved Haukeland sykehus i Bergen, Henry Aasved. Dette var noe jeg selvsagt refererte i tidsskiftet Legekunsten.
Det er derfor på tide at Legeforeningens president som nå også har med seg lederen for Praktiserende Spesialisters Landsforening, gynekolog Yngvild Skåtun Hannestad, i Legeforeningens sentralstyret, å sette i gang denne lenge etterlengtede moderniseringsprosessen av Normaltariffen. Den tidligere forhandlingssjef i Legeforeningen, Roger Nordhagen, mente i 2005 at Staten burde skjele langt mer til den medisinsk faglige utviklingen enn til lønnsutviklingen til legespesialistene i forhandlingene om Normaltariffen. Det gjenstår nå å se om de to topp-kvinnene i Legeforeningens sentralstyre, Rime og Skåtun, kan få Stortinget med på en epokegjørende endringen for avtalespesialistene og Normaltariffen i løpet av denne Stortingsperioden? Dette kan muligens skje ved at de kan få den nye lederen for Helse- og omsorgskomiteen fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, i tale. Toppe kan eventuelt benytte sin «vippe-posisjon» i komiteen? Det blir utrolig spennende å se om veien til et flertall i Stortinget er innenfor rekkevidde? Det kan i mellomtiden også komme frem hva som skjedde med spørsmålet fra en flertallsfraksjon i komiteen til Høyres helseminister, Bent Høie, i Stortinget 22. februar i 2021, om hva han ville gjøre med avtalespesialistene? Etter det jeg vet, rakk han aldri å svare før Erna-regjeringen gikk av samme år.
Denne store kø-kutt-prosessen startes forhåpentligvis av Legeforeningens president ved forhandlingsbordet om Normaltariffen ved de årlige forhandlingene i mai neste år? Hvem som sitter rundt forhandlingsbordet da, vet jeg ikke, men her er et lite tilbakeblikk på hvem som deltok i 4.5.2005 da jeg fulgte forhandlingene fra sidelinjen som redaktør i Legekunsten. På bildet: Legeforeningens f.v. Kine Eide, Arvid Mikkelsen, Ernst Horgen, Ottar Grimstad, Hans Christian Bakke (leder), Øyvind Sæbø, Kjell Maartman-Moe, Jan-Emil Kristoffersen og Truls Disen. Motparten f.v.: Hege Mygland (KS), Arne Norum (KS), Edvard Andreassen (RHF), Anne Solstad (RHF), Karl GHeorg Øhrn (Finansdepartementet, Roger Nordhagen (Arbeids- og sosialdepartementet / leder), Atle Grøhn, Kari Rød, Øystein Sand (Helse- og omsorgsdepartementet), Thomas Svendsen (Rikstrygdeverket). (Legekunsten NR 3/2005). Her tar jeg med litt av det som daværende forhandlingsleder sa i intervjuet med meg gjengitt i Legekunsten NR 3/2005, med overskriften:
«K-takstene har vært vellykket».
«Takst-systemet i Normaltariffen bør være konservativt», sa statens daværende sjefsforhandler», Roger Nordhagen, som hadde vært med i disse forhandlingene siden 1979 og fortsatte:«Men i våre datateknologiske hverdag er det langt flere tall og holde seg til. Det er også flere moderne prosedyrer. Mange av dem har det imidlertid vært vanskelig å få regningssvarende takster for, ikke minst gjelder dette kirurgiprosedyrene. Helt frem til K-takstene kom. Vi opplevde at K-takst-opplegget var vellykket. Det bidro til å fjerne køene, sa Nordhagen, og understreket at dette var den eneste gangen staten har gått inn med friske penger i forhandlinger om Normaltariffen i hans tid (1979-2005). Det er så vidt meg bekjent bare kommet inn noen få K-takster etter Norhagens forhandlingstid. Men det er liten tvil om at det signal Legeforeningens president, Anne-Karin Rime, nå har løftet frem om en bedre fordeling av landets legespesialister på sykehus og i spesialistpraksis, ved å satse på flere avtalespesialister, vil sette historiske spor etter seg langt utenfor legenes egne rekker. Dersom dette får medhold i Stortingets Helse- og omsorgskomité, vil de endeløse helsekøene her i landet på sikt kunne bli en saga blott?
