Etter at landets Høyre-parti ligger nede med brukket rygg, venter vi på en ny Høyre-leder med mulighet til å sette Norge på rett kurs sammen med landets største parti FrP. Det som nå trengs er at Høyre kommer til hektene og at Høyres neste leder, Ine Eriksen Søreide, viser at hun er mere enn en traust sentrumspolitiker som sin forgjenger, Erna Solberg. Dessuten venter vi på at FrPs leder, Sylvi Listhaug, viser oss sin ekte sunnmørske rettferdssans med hvilken hun kan og bør bli Norges neste statsminister.
Redaktør Anne Beth Moslet www.helsekøen.no
Det er mange som håper på at et Høyre etter «ERNA-KRISEN» skal kunne reddes av den for lengst utpekte etterfølger, Ine Eriksen Søreide. Men det er knapt noen velgere som vet hva hun egentlig står for politisk, utover å vite at hun antagelig er suveren i både utenriks- og forsvarspolitikk. Når Ine nå blir spurt om hva hun mener om andre viktige politiske områder, er det i all hovedsak at hun deler Høyres liberal-konservativ grunnsyn. Noe mere får velgerne neppe vite før hun – etter planen – blir valgt til Høyres leder i februar i 2026? Da skal hun begynne å jobbe sammen med Høyres nye ledelse. Hvilken liberal-konservativ mix dette vil bli, aner vi ikke.
Men i mellomtiden kan FrPs leder, Sylvi Listhaug, benytte anledningen til å styrke sitt image som leder av landets største parti, ved å åpne opp for sine tilbakeholdte ambisjoner om at hun virkelig ønsker å bli landets statsminister i 2029. Hennes engstelse for å splitte det norske folk med en slik uttalelse, bør denne djerve sunnmørske jenta, ikke lenger tviholde på. Hun bør ærlig og åpent vise at hun er født med og fortsatt er preget av den sunnmørske rettferdssans.
Sannheten om Sylvi Listhaug er faktisk som redaktøren av E-24, Torbjørn Røe Isaksen, så treffende skriver i sin kronikk (22.11.2025) om at Fremskrittspartiet vil neppe lansere sin statsminister-kandidat med det første, men på en måte som passer både henne og FrP fordi :
«du kan ta jenta ut av Sunnmøre, men du kan ikke ta Sunnmøre ut av jenta.»
Og gudskjelov for det. Det er nemlig den sunnmørske rettferdighets-sans som forhåpentligvis aldri vil forlate Sylvi, som kan bringe Sylvi til statsminister-stolen. Selv om Sylvi tidlig fikk sitt politisk virke i Oslo-gryta, bør som FrP-leder nå ta mål av seg til både å redde landet ut av de grove skattepolitiske feilskjær som Arbeiderpartiets statsminister, Jonas Gahr Støre, har påført nasjonen og dessuten sørge for at årets valgseier basert på Støre-regjeringens «valgfusk» om gratis ferger o.l. aldri vil gjentas på norsk jord med henne som statsminister.
Norske velgere – langt utover de sunnmørske fjell og daler – vet intuitivt hva den vestlandske rettferdighets-sansen er tuftet på. Det vet også Høyres påtroppende leder, Ine Eriksen Søreide. Men vi vet fortsatt ikke i hvilken grad Ine bikker over til den «sentrums-ideologien» som har preget Høyre i alt for mange år.
Selv forlot jeg Høyre til fordel for FrP allerede på 1980-tallet. Mitt mål var den gangen at Høyre og FrP burde danne regjering sammen. Etter å ha fulgt Høyre tett fra sidelinjen både før og under Erna-perioden (2013-2021), er jeg overbevist om at det Norge nå trenger, er en ny borgerlig regjering med FrP ved roret. Det er derfor jeg håper at FrP-leder, Sylvi Listhaug, nå tar frem det beste av sine sunnmørske gener og vise det norske folk både i bygd og by hvorledes den rettferds-sans som den bygger på er det som kan føre landet videre. Det der nemlig den som må være grunnpilaren i hennes store politiske prosjekt for å få «Landet som ble for rikt» på rett vei igjen.
Det er selvsagt fortsatt håp om at den neste Høyre-leder, Ine Eriksen Søreide, vil vise at hun lever opp til mere enn sine vage politiske antydninger om at hun er åpen for og villig til å endre «systemer» som nå viser seg å føre galt av sted. Men hun bør også vite og forstå det som blant annet forfatteren, Martin Bech Holte, av den nevnte boken, har påpekt «førte til at økonomisk vekst ble erstattet med stagnasjon». «Med dette ødelegges økonomiens rakettmotoren bit for bit og offentlige utgifter eser ut, med mindre vi finner veien tilbake til sunn velferdsvekst», skriver Bech Holte.
Det er en lang vei frem til Stortingsvalget i 2029. Men vi har et kommunevalg i 2027. Mye av grunnlaget for en ny borgerlige regjering må starte allerede nå. De borgerlige partiene bør forstå at dagens Ap-politikk under Støres ledelse, fører oss helt galt avsted. Norges velferdsstat kan ikke overleve på subsidier til både folk og fe. Vi må endelig få debatten over i et sundt og fremtidsrettet spor som viser at en velferdsstat er noe helt annet enn et velferdssamfunn.
Når staten blir den store bedriftseier samtidig som den har hånd om det meste av den offentlige «velferdskassa», vil det gå galt. Vi ser det allerede og vi burde snarest snu. Demokratiets akilleshæl er dessverre at velferdsstaten skaper en falsk trygghet. Vi glemmer de kloke ordene til den tidligere østerrikske filosofen og Nobelprisvinner i økonomi, Friedrich Hayek, hvor han advarte om denne utviklingen vi nå ser i Norge som er basert på en offentlig trygghet gjennom en allmektig velferdsstat med statssubsidierte overføringer til kreti og pleti. Til deg og meg! Til alle som blir tilbake etter den store skatte-flukten Støre-regjeringen har skapt ved sin merkelige og helt absurde «misunnelsespolitiske fordelingspolitikk». Da sitter vi i Støre-saksa og venter på at også Olje-kassa vår kan sløses bort av i politisk uforstand?
Boken «Veien til trelldom» med original-tittel «The Roald to serfdom» viser hva som nå skjer her hjemme. Den er publisert i 1975, oversatt til 14 språk og solgt i hundretusenvis av eksemplarer. Den finnes også på norsk og burde kanskje nettopp nå leses av våre Stortingspolitikere? Men gjerne av flere som ønsker svar på hva og hvorfor nordmenn som ikke forlater landet, nå bare tier. Taushet er ikke gull. Det er snarere steinrøys, steinrøys svelt i hjel.
