Carl I Hagen slo knockout på NRK-gutta

C
FrP-leder Carl I Hagen slo knockout på NRKs Berntzen og Hansen i kronikken av Anne Beth Moslet 8.9.1989

Det at Stortingets eldste etter valget nå bare omfatter noen få over 60 år, kom som et sjokk på folk flest.  Spørsmålet mange lurer på er om vi trenger en økning av «visdommens» eldre garde på Stortinget i fremtiden for å snu Støre-sosialismen ved neste valg? 

Men egentlig er både NRK-monopolet, Folketrygden og Helsemonopolet for lengst modne for en samlet snu-operasjon som vår moderne tids mest suverene norske politiker, FrPs nestor, Carl I Hagen, tok til orde for allerede ved Stortingsvalget i 1989.  

Her kan dere nå lese om hvordan Hagen suverent satte NRKs «grill-gutter» helt ut – som flate som pannekaker – i min kommentar som politisk redaktør i Morgenbladet den 8.9.1989.

                                                     Redaktør Anne Beth Moslet   www.helsekøen.no

I min Morgenblad-kronikk fra valgkampen 1989 «Avslørt for åpen scene» forteller FrP-leder, Carl I Hagen, om selveste AP-lederne Gerhardsen og Brattelis Folketrygd-modell. Kanskje noe å tenke på eller dele for noen og en hver som skal leve og fungere videre både i og utenfor det norske Stortinget. 

Der lanserte Norges suverent mest initiativrike politikere i moderne tid, Carl i Hagen, tanker til ettertanke om både både NRK-modellen, Folketrygd-modellen og Helsemonopolet som den gangen som nå er modne for revisjon? Utfordringen går ikke minst til alle dere som ble skuffet over Stortingsvalget nå i 2025.

I min forrige artikkel på denne bloggen republisert jeg min gamle Morgenblad-kronikk; «Høyre uten Høyrepolitikk» for å fortelle at Høyre trenger noen kloke hoder for å ruske opp i partiets sentrums-ideologi.  Foreløpig vet jeg ikke om det finnes mange fritt-tenkende marked liberalister i Høyre som kan aksle den tidligere Høyre-leder og statsminister, Kåre Willochs, valgtriumf med 30,4 prosents velgeroppslutning og som faktisk startet opp med en ren Høyre-regjering i i to år 1986 før de to andre borgerlige småpartiene ble sluppet inn.

Men jeg håper nå at Carl I Hagens glansnummer i NRK-grillingen før valget i 1989 som her gjengis i sin helhet kan vekke hans egne partifeller til ny økt innsats frem mot en solid borgerlig valgseier i 2029.

NRK-journalistene i harnisk mot den suverene politiske motstander Carl I Hagen.

Berntzen og Hansen ble «Avslørt for åpen scene» i 1989

«NRK-grillingen i valgkampen har ikke vært noen dans på roser for partiledere. Men mandag  var det det TV-utspørrerne selv som lusket ut med halene mellom bena. Carl I Hagen satte ARK-journalistene på plass.

Tom Bertntzenog Bjørn Hansen forsvant lynraskt ut etter «grillingen» av Fremskrittspartiets formann, Carl I Hagen. De to NRK-journalistene som vanligvis er meget velvillige overfor pressen, var her stumme som østers. Dette er kanskje en forståelig reaksjon fra to ivrige TV-grillere som til nå har kost seg med å slakte sine politiske «grill-ofre». Men denne gangen var det NRK-grillerne selv som ble flate som pannekaker. 

De ble satt til veggs av Carl I Hagen.  Ikke bare fikk han på denne dagen omdøpt NRK til ARK (Arbeiderpartiets Rikskringkasting), men han fikk også avslørt at deres form for spørsmålsstilling ikke holdt mål.

Mange har lenge lurt på hvorfor ikke partienes egen politikk kommer frem når partilederne blir utspurt på NRK? Carl i Hagen klarte bedre enn noen andre å avsløre hvorfor. Han avslørte til gangs at  NRK-utspørrerne befant seg langt på venstresiden. Det sier seg selv at man ikke får svar på skillelinjene i norsk politikk dersom utspørrerne hele tiden bevisst kjører på samme politiske sidespor.

Dersom NRK-jpurnalistene hadde ønsket at velgerne skulle ha fått kjennskap til hovedlinjene i Fremskrittspartiets alternative politikk når de intervjuet FrP-lederen, hadde de selvsagt konsentrert seg om å få det frem. Men slike svar ville ikke NRK ha. Derfor stiller de heller ikke slike spørsmål.

En av grunnene til at norsk valgkamp og samfunsdebatt forøvrig er gudsjammerlig kjedelig, er at vi får de samme spørsmålene til politikerne og de samme svarene fra politikerne år ut og år inn. Dette skyldes selvsagt at norske politiske partiet surrer rundt i den gamle politiske sosse-grøten, men det skyldes ikke minst at vi har en presse som overhodet ikke er genuint interessert i å stille de nye spørsmål om de nødvendige system-endringene.  Da kunne man jo for alvor ha fått avslørt at velferdsstaten er en gigantisk svindel med folks penger. 

Dette er det til nå bare Fremskrittspartiet som er villig til å innse og villig til å endre. Men NRK-journalistene er fortsatt ikke villig til å – eller kan ikke – stille de nye spørsmålene. De er i likhet med den reaksjonære norske presse generelt mest opptatt av å beholde status quo. 

Og vil du beholde Velferdsstatens «ROMERRIKE», så taler du ikke ROMA midt i mot. 

Du slipper heller ikke til de som vil forsøke å løse den gordiske knuten. Slike «oppviglere» som truer velferdsstatens privilegerte «establishment» latterliggjøres eller fordreies. Det var kanskje dette Tom Berntzen og Bjørn Hansen så som sin fremste oppgave å få til i sin grilling av Carl I Hagen. Men de lykkes ikke. I stedet for å få Hagen på limpinnen, satt de to selv i klisteret til langt opp over ørene. Vi så faktisk at de gled lenger og lenger ned i stolen og ble en skygge av seg selv.

Berntzen og Hansens hardkjør på ARKs mange politiske sidespor, førte ikke frem. På grunn av Hagens politiske talent, ble dette utspørrernes desidert sorteste dag. Et par eksempler viser med all tydelighet hvilken utsøkt sidespors-taktikk Berntzen og Hansen brukte.

FrP-modell for Folketrygden

Dersom NRK ikke ville at FrP-lederens Folketrygd-modell skulle bli kjent og populær blant velgerne, stilte de ikke spørsmål om denne hovedsaken til FrP. De kjører heller inn i sine mange blind-gater. De ber ikke FrP-lederen forklare hvordan han vil sikre folketrygden i fremtiden.  Isteden bruker NRK-gutta løsrevne tall-eksempler på at FrP-modellen vil ramme småkårsfolket.

Men Carl I Hagens politiske budskap var å få frem at dersom man ikke endrer hele det offentlige systemet, så vil alle få det verre rett og slett fordi folketrygden vil sprekke. Hagen er ikke den første som har avslørt at Folketrygden er et gigantisk pyramidespill. Men han er den første politikeren i Norge som har våget å si sannheten.

Hagen forklarte at han ønsket å følge opp intensjonene i Gerhardsen og Brattelis folketrygd-modell som bygget på at det skulle være samsvar mellom innbetaling og utbetaling og at man skulle basere det hele på fonds-oppbygging. Tanken om at Carl I Hagen kunne ta disse AP-lederne til inntekt for sin FrP-modell, var så fjernt fra NRKs valgkamp-grillings-taktikk at de kom helt ut av fatningen. 

De klarte egentlig ikke å få hull på Hagens argumentasjon. De anklaget i stedet Hagens modell for å utelukke utbetalinger til uføre og funksjonshemmede. Men Carl I Hagen måtte nok en gang arrestere NRK-journalistene for å blande kortene. Slike utbetalinger skulle gå over sosialbudsjettet og ikke blandes inn i Folketrygden.

FrPs Helsemodell 

Sin verste brøler gjorde NRK-gutta da de rettet sine kanon-skyts mot Carl I Hagens markedsrettede helsemodell. Bjørn Hansen innledet sin vel planlagte NRK-kanonade med en tåredryppende beskrivelse av tragedien i Måbødalen der 17 barn ble skadet. Deretter spurte han rett ut om Hagen ville la 17 sårede skolebarn bli kasteball i en konkurranse med private sykehus før de fikk behandling? 

En urutinert politiker ville muligens hatt vanskeligheter med å takle en slik utspekulert innfallsvinkel. Men da Bjørnsen satt og planla sin «masterplan» for å knekke Hagen for godt, var Hagen årvåken nok til å gi NRK-journalsten en velfortjent høyre-knok-out. Carl I Hagen som i motsetning til mange andre politikere ikke er redd for å la NRK-journalister svar for sine overtramp, svarte han uten å blunke; «Enten later du som om du er dum, Bjørn Hansen, eller så fjerner du en hver tvil.»

Denne kilevinken traff så godt og ordene var så avslørende at Bjørnsen ble helt stum. Hagen fikk derfor tid til å forklare TV-seerne at det selvsagt ikke blir snakk om å la pasientene vente, snarer tvert i mot.  FrPs behovs-rettede markedsmodell skal sørge for at alle pasienter får behandling og at de kan velge mellom private og offentlige tilbydere. I stedet for dagens kø-modell vil helsemarkedet som en hver annet fritt marked produsere de tjenestene som etterspørres. Det er med andre ord kundenes (pasientenes) behov som avgjør helseproduksjonen, ikke byråkrater, politikere eller pressgrupper innen helsepersonell.»

SLUTT-ORD: Et spørsmål jeg kunne stille her er jo hvorfor en samlet presse i et fritt demokrati «boikottet» Morgenbladet i min tid som politisk redaktør (1988-93).  Det som har vært mest oppsiktsvekkende etter at Morgenbladets Historie utkom i 2021 hvor min tid ble omskrevet med 13 sider i kapitel VI «Fra Nyliberalismens talerør til Intellektuell Ukeavis» med undertittel «Morgenbladet i Eksil» var vel egentlig den måten forfatteren av boken, Erik Rudeng, forklarte at avisen hadde sine lokaler i Drammen og ikke i Oslo av økonomiske grunner. Men det som er mere betenkelig er at han unnlot å sitere meg om at Morgenbladet i min tid ble sensurert eller boikottet av norsk presse generelt og NRK spesielt.  Det som forundret meg mest var at den tidligere leder av «Fritt Ord» Erik Rudeng, på denne måten unngikk å skrive sannheten og i stedet formulerte seg på følgende arrogante vis i denne meget omfattende historie: (sitat fra side 656):

«Holdninger og politiske linjer som ble skissert i Morgenbladet omkring 1989, kunne man fullstendig forkaste eller lukke øynene for, men de dukket senere opp som alminnelige realiteter, om enn langt fra udiskutable. Programmene fikk sine norske gjennomslag, neppe på grunn av Morgenbladet, men på grunn av internasjonale organer som Verdensbanken , GATT, OECD, EU, EØS og alle slags fagvitenskaplige fora som mere eller mindre samtidig med Morgenbladet – gradvis var blitt preget av de samme liberale eller nyliberalistiske anskuelsene. I denne forstand kan det hevdes at Morgenbladet var mer i samklang med epoken enn i de mediene som gikk i takt med tradisjonelle norske politiske grunnholdninger til omverden. Interessen for økonomisk og teknologisk globalisering skulle i ulike former forbli et engasjement også i redaksjonene senere på 1990- og 2000-tallet, men da med andre politiske perspektiver.»

 

Skriv en kommentar

 

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Arkiv

Kategorier