Høies høye «Berlinmur», Kronikk VG 08/08/2014

Bent Høies høye "Berlin-mur". Faksimile VG 08/08/2014

Bent Høies høye «Berlin-mur». Faksimile VG 08/08/2014

Får helseminister Bent Høie vedtatt sitt forslag om «Fritt behandlingsvalg» kan pasientene velge enda en behandlingskø.  Men pasientens henvisning til de nye private «fritt-behandlingsvalg-leverandører» må være godkjent av offentlige sykehus.  Solbergregjeringens helsekøbygger er i siget.

Helseminister Bent Høies reformforslag om «Fritt behandlingsvalg» er nå på høring.  Når man leser forslaget lurer man faktisk på om Høie har glemt å fortelle sine embetsfolk at de nå ledes av en ny regjering som vil føre en ny helsepolitikk.

Det er nemlig liten tvil om at dersom dette høringsnotatet blir vedtatt, sikrer Høie «status quo» innen helsepolitikken.  Vi får økte helsekøer og økt byråkrati.  Sannheten er faktisk at Høyres helseminister – bevisst eller ubevisst – bygger en ny helsepolitisk «Berlinmur» rundt pasientene.

Dette kan skyldes at Høyre – til tross for vakre valgkampløfter – er og blir et lojalt embetsmannsparti og at Høie bygger videre på denne tradisjonen.  Høie lar i alle fall sine helsebyråkrater få fritt leide til å fremme byråkratiforsterkende ordninger de selv kan høste fordeler av mens han lar pasientene seile sin egen sjø.

Byråkrati og køer

Høies nye helsereform går i korthet ut på at private sykehus skal kunne søke om ny godkjenning som «fritt-behandlingsvalg-leverandør». De som godkjennes, skal behandle pasienter for en statsfastsatt pris som ligger under den anbudsprisen de kan få med dagens ordning «Fritt sykehusvalg».  Volvat har allerede sagt at dette er uaktuelt.  Andre vil muligens vurdere ordningen selv om de skvises på pris.

For det andre – og dette forsterker «Berlinmuren» – må pasientenes henvisninger til en «fritt-behandlingsvalg-leverandør» vurderes av helsepersonell ved et offentlig sykehus. I høringsnotatet står det at «Når pasienten mottar svarbrev fra det offentlige sykehuset og får beskjed om at han eller hun er vurdert til å ha behov for nødvendig spesialisthelsetjeneste, kan pasienten velge å kontakte «en fritt-behandlingsvalg-leverandør».

Hull i muren

Høie har imidlertid valgt å lage et bitte lite hull i den helsepolitiske «Berlinmuren».  Han har nylig tildelt noen få avtalehjemler til private institusjoner innen rus og psykiatri for å hjelpe 15 000 køpasienter.

Det er selvsagt synd på denne pasientgruppen.  Det er imidlertid også synd på mange av de andre 250 000 køpasientene.   Men Høie har ikke tildelt noen flere avtalehjemler til praktiserende spesialister for å avhjelpe denne store køen.

Dette til tross for at Høie i sitt «eget» høringsnotat nevner at køene er lengst innen ortopedi, øre-nese-hals og øyefaget.  I ortopedi venter 42 635 pasienter på hofte-, kne- og lignende operasjoner, øre-nese-hals 26 107 og øye 17 367.  Disse 86 000 pasientene trenger også hjelp, Høie.

Dette hadde ikke vært så vanskelig å få til.  Med sitt sterke engasjement og handlekraft viste FrP-politikeren, John Alvheim, hvordan det kan gjøres.

Alvheim klarte det

Hvordan klarte Alvheim det som en helseminister fra Høyre ikke en gang våger å forsøke seg på av redsel for å få smekk på fingeren av sine mektige embetsfolk? Jo, som leder av Stortingets Helse- og sosialkomite, fikk Alvheim vedtatt sitt «Dokument-8- forslag» om «justering av normaltariffen som gjør det mulig for praktiserende avtalespesialister å utføre dagkirurgiske inngrep innenfor avtaleverket og dermed redusere/fjerne ventelistene».

Det skjedde 11. mai 1999.  Daværende helseminister, Dagfinn Høybråten, i Bondeviks mindretallsregjering (KrF-Sp-V), fulgte opp vedtaket med en ekstra bevilgning på 15 millioner kroner.  Dette beløpet ble senere økt til glede for enda flere pasienter som slapp de lange sykehuskøene til grå-stær-operasjoner

Klare bevis

Tallenes tale er klar, Høie.  Avtalespesialistene innen øyefaget tredoblet sine grå-stær-operasjoner fra 7 110 i 1999 til 21 448 i 2003 fordi de fikk regningssvarende offentlige refusjonstakster. Pasientene slapp å betale og køene forsvant.

Det som du også burde vite, Høie, er at øyelegene på sykehusene ikke bidro til å kutte katarakt-køene.  De utførte 23 748 grå-stær-operasjoner i 1999 og 23 348 i 2003.

Flere K-takster

Alvheim fikk den gangen også innført noen kirurgi-takster (K-takster) for øre-nese-hals (mandel og dren) i tillegg til noen ortopeditakster som dessverre var altfor lave til å kunne operere for.  Det er derfor fortsatt unødige lange køer til mange operasjoner innen både ortopedi, øre-nese-hals (nese-bihule-kirurgi og søvnutreding) og øye (netthinnekirurgi/makuladegenerasjon og glasslegemekirurgi) samt innen andre spesialiteter.
På Ullevål sykehus er det eksempelvis ventetid på 260 dager til utredning og 52 uker til poliklinisk behandling av fotkirurgi (hallus valgus).  Her er taksten i Normaltariffen kr 2 000, mens offentlige sykehus får kr 27 800.  Hadde avtalespesialistene i ortopedi fått økt sin takst til 6 – 7 000 kroner, kunne det ha vært regningssvarende for dem å utføre disse operasjonene.

Her er det således både køer å kutte og penger å spare.  Hører du, helseminister?  Hører du, finansminister?

Men verst av alt for velgerne?  Hvis en FrP-Høyre-regjering bygger opp helsekøer, hvem skal man da stemme på ved Stortingsvalget i 2017 for å få køene vekk?

Din kommentar blir satt stor pris på. Upassende kommentarer vil ikke bli godkjent.