Jeg har lenge tenkt på at jeg burde skrive en bok med tittelen: «Min mor passet prinsessene». Tanken dukket nå opp på ny etter TRONSKIFTET. Jeg har her funnet frem to bilder fra min mors album. Et av min mor, Ellen Kiær, som av prinsessene ble kalt «Bitteba» og Harald og et av Astrid og lillebror Harald. Disse to bildene tar jeg med her i min lille hilsen på bloggen min til vår nye konge og hans tante Astrid og den øvrige kongefamilien.
Redaktør Anne Beth Moslet www.helsekøen.no
Hele Norges FLOKK – både små og store – har i dagene etter kong Haralds bortgang – delt både sorg og hyllest til kongefamilien gjennom brev og blomster. Det har vært en valfart til Slottsplassen i både sol og skybrudd. Folk har flokket seg sammen for å dele blomster-hilsninger i tusen talls både på slottsplassen og på andre steder rundt om i hele vårt landstrakte land. Dette er gjort i takknemlighet for hva kong Harald har betydde for hver og en av oss og for hele det norske folk og – ikke minst – for sin sønn Haakon. Den store åpenbaringen og gleden for oss alle ble nok å oppleve Kong Haakons minnetale etter hans fars bortgang.
Denne fantastiske minnetalen ble holdt lørdag den 29.8.2026 og går nok etter de sterke lovprisningene rett inn i historien som et epokegjørende bevis på at Kong Haakon fra første stund viste oss alle at han behersker mere enn bare den retoriske kunsten til sin far. Alt dette har mange fått med seg i dagene etter det norske konge-skiftet langt utover våre egne landegrenser.
Men fra denne store felles-opplevelsen som de fleste av oss allerede har fått ta del i, opplever vi også at mange nære og gode fortellinger mellom vanlige folk og kongen også åpner for det medmenneskelige fellesskapet slik kong Harald gjorde det med glans. Han var mester – eller rettere sagt «stormester» – i å spre glede og respekt med og mellom sine landsmenn.
Det er selvsagt mange måter å dele opplevelser, ideer og tanker på. Noen skriver bøker, andre går inn i politikken. Noen velger flere veier. Jeg har som flere vet, vært politisk engasjert. Min ambisjon med denne bloggen har vært og er fortsatt å bli kvitt de unødvendige og lange helsekøene. Men jeg har også jobbet som journalist og redaktør. Nå lurer jeg på om det kan være på tide å skrive en bok? Da ikke nødvendigvis om politikk. Kanskje noe helt annet som ligger meg nærmere og som med kong Haralds bortgang – plutselig kom opp i dagen igjen. Hva skjedde?
Jo, jeg fant frem igjen brevene etter min mor. Det tente gnisten på ny. Dette var min mors brev til sin mor. Jeg husker godt at dette den gangen var regnet som en «plikt» å skrive brev hjem. Så da jeg flyttet fra Norge «insisterte» mor på at vi skulle brev-veksle. Men det er nå i ettertid bare brevene fra min mor som hun skrev til sin mor – og vice-versa – fra de årene min mor bodde og jobbet som barnepike på Skaugum og passet prinsessene, som er bevart. Mor var på Skaugum også da prins Harald ble født og til hun selv giftet seg i 1937. På bryllupsgaven fra Olav og Märtha var det inngravert «Til ELLEN fra KONGEN og DRONNINGEN 1937».
Så den dagen kong Harald døde hentet jeg nå frem igjen min mors brev og album. Der fant jeg blant annet et bilde av min mor med Harald i armene sine og et bilde av prinsesse Astrid og lillebror. Jeg har selvsagt mange ganger tenkt på at jeg burde ha besøkt prinsesse Astrid for å spørre om hun husket min mor som den gangen ble kalt «Bitteba»? Men det gjorde jeg dessverre ikke.
Men nå har jeg imidlertid funnet ut at jeg vil bruke min egen blogg til å sende prinsesse Astrid og resten av kongefamilien en hilsen samtidig med at jeg vedlegger et bilde av Harald og «Bitteba» og ønsker både dem og kongefamilien alt godt for landet vårt.
