Blir det helseminister VESTRE og Legepresident RIME som endelig tar tak i det store reformskiftet av den 25 år gamle «systematisk feilstyrte» Helseforetaks-modellen? Det spørs. Men det som kan gi pasientene håp, er at VESTRE og RIME innfrir sine løfter om å øke antall effektive avtalespesialister for endelig å kutte de offentlige sykehuskøene vi fortsatt har etter en ensidig satsing på sykehusleger. (se tabell). Denne store skjevfordeling mellom antall sykehusleger og avtalespesialister som har vedvart helt siden Tønne-reformen ble innført for 25 år siden, har vært køskapende i en moderne helsepolitisk virkelighet hvor rundt 95% av all pasientbehandling for lengst kan utføres poliklinisk i avtalepraksis utenfor sykehus. Man kan jo rett og slett lure på om de lange sykehuskøene er en slags «ordrereserve» for den administrative ledelse av de 4 regionale helseforetakene (RHF-ene), sykehusleger eller begge deler. Kravene om positive endringer bør uansett nå rettes mot det utvalget som er nedsatt for å vurdere endringer av den til dels «forhatte» Helseforetaksmodellen? Her er den tidligere helsedirektør i Akershus fra Arbeiderpartiet, Lars Erik Flatø, en viktig medspiller. Kan han, som også var en av helseminister, Tore Tønnes, sentrale menn, nå bli pasientenes redningsmann? Det gjenstår å se.
Men allerede i desember i 2001 foreslo Flatø i et intervju i tidsskriftet «Legekunsten» det han kalte «Akershus-modellen». Det var hans første tiltak for å kutte de lange helsekøene i de topp-tunge byråkratiske styringssystemene i offentlige sykehus som i dag fortsatt sikrer de offentlige sykehusene en «ordre-reserve» i form av vedvarende køer. Kan den 25-år-gamle «genistreken» til Flatø som kuttet ØNH-køene på AHUS «over natten» med en anbudsrunde til avtalespesialister, nå være med på å vise helseminister Vestre at hans løfte i årets «Sykehustale» om å øke antall avtalespesialister i hele landet, kan løse hans evige pasientkø-problem? Kan løsningen til Flatø med å foreslå IFS (innsatsstyrt finansieringsordning) og DRG-ordning for avtalespesialistene i hele landet, bli regjeringens redning?
Dersom helseminister Vestre nå ikke lanserer denne «Akershus-modellen», kan det være opposisjonen i Stortingets Helse og omsorgskomite med sin leder, Kjersti Toppe (Sp), på VIPPEN, som kan få flertall for FLATØ-modellen? Eller må vi vente til FrP og Høyres valgseier i 2029? Les mitt intervju med Lars Erik Flatø i Legekunsten 4/2001:
«Avtalespesialistene – en undervurdert ressurs»
Det er et uheldig kulturelt fenomen at man tradisjonelt har søkt å knytte et slags «Leilendings-forhold» mellom pasient og sykehus, sier mannen bak den såkalte Akershusmodellen som fjernet køene til nese-bihule-operasjoner i Akershus. Helt på tampen av sin statssekretær-periode tok Lars Erik Flatø til orde for at Akershus-modellen som fra årsskifte bør innføres på landsplan, ikke bør la pasientene siles via sykehusene for å få DRG-refusjon for operasjoner i private avtalepraksis.
«Jeg tror aldri praktiserende spesialister har fått en så åpen invitasjon til å delta i utformingen av sin fremtidige rolle. Nå må de være på banen og komme med innspill i det utredningsarbeidet departementet skal ha på plass før den nye ISF-ordningen med DRG-refusjoner trer i kraft for avtalespesialister fra 1.1.2002, sier Lars Erik Flatø som har store forventninger til at Akershus-modellen utvides på landsbasis.
«Avtalespesialistene representerer en undervurdert ressurs ikke minst når det gjelder de operative fagene. Dette har vi sett et meget godt eksempel på i Akershus hvor vi inngikk en operasjonsavtale innen nesebihulekirurgi med fire avtalespesialister. Køene ble borte nærmest over natten. Akershus-modellen la grunnen for at denne løsningen tvang seg frem. Modellen var så vellykket at den har avtegnet seg som en helt naturlig løsning for å få vekk de polikliniske køene på landsbasis.»
Akershus-modellen baserte seg på at pasientene skulle siles via Sentralsykehuset. Vil dette være veien å gå videre?
- Nei, man må slippe denne omveien. Det er ikke naturlig at pasientene sluses via en sykehusavdeling. Det er et uheldig kulturelt fenomen at man tradisjonelt har søkt å knytte et slags leilendingsforhold mellom pasient og sykehus. Tenkningen har vært at de offentlige sykehusene «eier» pasientene innen sitt område.
- Fylkeskommunene var preget av «revirforsvar». De var mere opptatt av å verne om produksjonen ved egne sykehus enn å legge til rette for konkurranse med private. Innføring av fritt sykehusvalg og opprettelse av regionale helseforetak bryter med denne tenkningen.
- Pasientene vil fra 1.1.2002 kunne henvises direkte til de private avtalespesialistene og klinikker som får avtaler med de regionale helseforetakene, sier Flatø og viser til statsbudsjettet for 2002 hvor det er åpnet for at også avtalespesialister skal knyttes opp mot ISF-systemet og få DRG-takster på linje med de offentlige poliklinikkene.
- Etter at IFS (Innsatsstyrt finansiering) ble innført i 1997 har tre nye institusjoner fått godkjenning som offentlige sykehus. Dette gjelder Spesialistklinikken i Drammen, Medi3 i Ålesund og Ringvollklinikken i Østfold. Alle tre foreslås innlemmet i ISF-ordningen fra og med år 2002, sier Flatø og viser til statsbudsjettet hvor det fremgår at de regionale helseforetakene også skal få ISF-refusjon når det kjøpes dagkirurgisk behandling hos privat-praktiserende avtalespesialister utenfor offentlige godkjente sykehus. I budsjettanslaget er det lagt til grunn at dette vil gi om lag 30 millioner kroner i økt ISF-refusjon i 2002.
- Da de såkalte K-takstene ble innført i 1999 var det opprinnelig avsatt 15 millioner, men man endte opp med 70 millioner for ønh- og øyeoperasjoner hos avtalespesialister det første året. Vil det samme kunne skje nå?
- Det gjenstår å se om det vil skje en økning i forhold til det budsjetterte. Det vil i stor grad avhengig av om de regionale helseforetakene ser seg tjent med å benytte seg av denne kostnadseffektive muligheten til å avvikle de polikliniske køene. Men det er nok ikke fremmed for de regionale helseforetakene at det er her skoen trykker. Det er jo et faktum at av de ca 270 000 pasienter på ventelister, så venter ca 210 000 på poliklinisk konsultasjon.
- Når de største venteproblemene er knyttet til polikliniske tjenester, er det naturlig at pasientene vil søke seg til de private avtalespesialistene og at de regionale helseforetakene vil slutte avtaler med disse. I den forbindelse er det visse krav de regionale helseforetakene setter til de private helseleverandørene.
- For det første må de private tilbyderne av kirurgisk behandling tilfredsstille grunnleggende kvalitetskrav. Her må det være en form for medisinsk faglig sertifiseringsordning foretatt på vegne av de regionale helsaeforetakene. For det andre må det etableres en form for revisjonssystem for å etterprøve at de private tjenesteyterne ikke senker terskelen for igangsetting av ressurskrevende behandling. Det forutsettes at de private avtalespesialistene ikke iverksetter aktiv behandling uten aksepterte medisinske kriterier.
- Betyr dette at sykehusavdelingene skal trekkes inn i de medisinske vurderingene?
- Nei, begge disse formål må kunne ivaretas uten at det enkelte sykehus styrer pasientstrømmen inn mot private poliklinikker og avtalespesialister.
- Ap-regjeringen har i løpet av inneværende år sagt ja til å gi sykehusstatus til tre private klinikker. Ville Ap-regjeringen ha gitt flere klinikker muligheten til å få senger?
– Når det gjelde allerede etablerte private Spesialistklinikker så er det vår politikk å stimulere disse til å inngå forpliktende samarbeid med det offentlige om å løse prioriterte oppgaver. Men vår nye politikk på dette området er ikke ensbetydende med full etableringsfrihet. Full etableringsfrihet men kobling til offentlig finansiering, ville kunne resultere i sentralisering. Det er viktig å motvirke en slik sentralisering av helsetilbudet.
- Det vil således være viktig å ha en aktiv regulering av nyetableringer. En fortsatt Ap-regjering ville først og fremst ha stimulert til nyetableringer utenfor de største byene der det var pasientgrunnlag til dette. I tillegg ville vi ha lagt opp til at private klinikker kunne påta undervisningsoppgaver der forholdene ligger til rette for det. En slik utdannelsesfunksjon vil måtte inngå i en avtalt prisfastsettelse med de regionale helseforetakene», sier Lars Erik Flatø som nok må sies å være «far» til denne nye organisasjonsmodellen for avtalespesialister viss forgjenger – den såkalte Akershus-modellen – han selv var initiativtager til i sin posisjon som helsedirektør i Akershus før helseminister Tore Tønne kalte ham til en av sine mest sentrale medhjelpere til sin store helsereform med statlig overtagelse av spesialisthelsetjenesten.
Tønnes tale: «Helse-køen» en sak for «Øko-krim»?
Den store utfordringen med de nye forslagene til nødvendige og fremtidsrettede endringer og moderniseringer av helseforetaksordningen, vil etter planen nå legges frem til høsten 2026. Hva den tidligere nære medarbeideren til helseminister, Tore Tønne, med sine erfaringer kan bibringe inn av endringer i den nye spesialisthelsetjenesten av effektiviserings og rasjonaliaseringsgevinster i en fremtidsrettet og nyskapende tilgjengelighetsmodell for kommende generasjoner, vil bli meget interessant å følge med på.
Skal vi endelig nå det målet om et «Kø-fritt-helsevesen» som den visjonære helseminister, Tore Tønne, kom med i sin krystallklare tale om veien videre på Sintefseminaret om «Staten tar over sykehusene – hvorfor og hva kan vi forvente oss?» i Oslo i 4. desember i 2001? Tønnes budskap den gangen var krystallklart:
«Helsekøene må avvikles innen ett år og motkreftene må møtes med momentan tilpasning. Det eneste man har i forhold til motkreftene, er tempo i omstillingene. Sier man nei til endringer, er man tilbake til status quo. Det samlede helsetilbudet må brukes. At det ikke er gjort, er en sak for Øko-krim»,
sa den meget engasjerte og kraftfulle, Tore Tønne, som understreket sitt budskap med å slå i bordet da jeg knipset ham i panelet (se bilde) sammen med direktør for Helse Midt-Norge og tidligere sjef i SINTEF Unimed, Paul Hellandsvik og Sintef Unimeds forskningssjef, Jon Magnussen.
