Kronikk-serie (3 av 3): Legeforeningens generalsekretær lanserte Telenor-modellen for norske sykehus i 1998

Kronikkserie i tre deler med søkelyset på forslag om ny sykehusmodell:

Del 1: Steine-utvalget: Den tapte strukturdebatten om spesialisthelsetjenesten
Del 2: Høyres helsebyråd i Oslo foreslo AS-modell for Ullevål- og Aker sykehus i 1997
Del 3:
Legeforeningens generalsekretær, Harry Martin Svabø, lanserte Telenor-modellen for offentlige sykehus i 1997

– Det er ikke noe nytt med fristilte statsbedrifter, sa generalsekretæren i Legeforeningen, Harry Martin Svabø, i et intervju i Legekunsten (1/1998) hvor han etterlyste en debatt om en ny modell for norske sykehus. Han nevnte Telenor og Hydro som alternativer.  Men til tross for at tilsvarende fristillingstanker den gangen også var fremme gjennom Steine-utvalgets innstilling NOU 1997/2 ”Pasienten først” og debatten om å la markedet ta over sykehusene i Sverige, ble det ingen endringer.  I og med at den nye Solberg-regjeringen forventes å bygge sin politikk på endringsvilje og handlekraft også i helsesektoren, velger jeg å ta frem igjen mitt intervju med Svabø i tidsskriftet Legekunsten fra 1998.

Legeforeningens generalsekretær lanserte Telenor-modellen for norske sykehus i 1998. Faksimile Legekunsten 1/1998.

Legeforeningens generalsekretær lanserte Telenor-modellen for norske sykehus i 1998. Faksimile Legekunsten 1/1998.

Sykehusene må fristilles

Om norske sykehus skal omdannes etter Hydro-modellen, Telenor-modellen eller andre selskapsmodeller, vil han ikke ta stilling til.  Men at vi også i Norge nå må få en skikkelig debatt om helsereformer på linje med Sverige, er generalsekretæren i Den norske legeforeningen, Harry Martin Svabø, overbevist om.  Dersom en slik debatt om systemendringer ikke kommer gjennom det nye Steineutvalget eller andre, vil den etter hans mening tvinge seg frem.

Den svenske legeforeningen har i et opprop sammen med det svenske sykepleierforbund og andre fagorganisasjoner gått inn for å avskaffe dagens monopolitiske helsemodell og erstatte den med et mangfold av tilbud på et åpent marked.  Generalsekretæren i Den norske legeforeningen, Harry Martin Svabø, er enig i at en slik systemendring og avpolitisering av helsevesenet må komme også her hjemme.

– Den debatten som artikkelen «Låt marknaden ta över sjukvården» i Dagens Nyheter (25.11.1997) åpner for, er meget betimelig også her hos oss og passer sterkt inn i det arbeidet som nå pågår i Steine-II utvalget som skal se på organisatoriske spørsmål i sykehus.  Jeg skulle ønske at dette utvalget hadde mot nok til å drøfte for eksempel fristillingsmodellen for sykehus, sier Harry Martin Svabø og viser til at det ikke er noe nytt med fristilte statsbedrifter.

Hydro-modellen

– Vi har jo Hydro-modellen, Telenor osv.  Jeg vil ikke oppkaste meg til å lansere konkrete løsninger, men det er helt åpenbart at de problemene og utfordringene som nå skisseres i Sverige, er helt parallelle her hos oss.

– Jeg er helt enig i og jeg mener også at det politiske system bare skulle ha et overordnet ansvar for helsevesenet.  Jeg mener den politiske styringen går altfor langt i dag og at en fristilling av helsesektoren på en langt bedre måte vil ansvarliggjøre de som jobber i institusjonene.  En fristilling av sykehusene ville også få de gruppene som arbeider der til å jobbe mot et felles mål.

– Min konklusjon – uten at jeg vil gå inn på hvordan incentivstrukturen skulle være i et nytt system – er at man må få til et slags naturlig skille mellom tilbyder og etterspørrer av helsetjenester.  Jeg tror at dersom en debatt om en systemendring også i norsk helsevesen ikke kommer fra Steineutvalget eller andre, så vil den tvinge seg frem.

– Men hva med Legeforeningen, vil den ta noe initiativ i så måte?

– Vi føler at vi på mange måter har gjort det.  Vi har jo initiert en debatt om organiseringen av våre sykehus.  Vi har vært aktive når det gjelder spørsmål om eierskap av sykehus, spørsmål om en klarere ledelsesstruktur og hvordan vi kan medvirke til innpass for en økonomisk incitamentstruktur.

Fristilling

– Det som er om å gjøre nå, er at alle innspill i denne debatten settes inn i en helhetlig ramme.  Det føler jeg at den svenske artikkelen i Dagens Nyheter gjør.  Den går inn på fristillings-problematikken på en konstruktiv måte.  Jeg er kanskje litt engstelig for at svenskene har en annen tradisjon og et annet utgangspunkt for debatten enn vi her hjemme.  De har jo eksempelvis i en tid brukt en kjøper-selger-modell med mer incentiver og markedsmekanismer enn vi har gjort.

– Betyr det at svenskene er kommet lenger i den nødvendige omstillingsprosessen?

– Det vet jeg ikke.  Men de har i alle fall gått en annen vei enn oss.  Vi har jo så vidt begynt å innføre DRG-systemet og stykkprisfinansiering.

– Men kan endringsprosessen gjennomføres uten en deling av kjøper og produsent av helsetjenestene?

– Nei, jeg tror vi også må foreta et slikt skille.  Det at alle sitter på samme side av et bord, medfører ingen dynamikk.

– Den norske legeforeningen har jo gått inn for å overføre det politiske ansvaret for helsesektoren fra fylkeskommunen til staten.  Innebærer dette mindre styring?

– Med dette mener vi at staten skal ha et overordnet ansvar for å skape de ytre rammene for vårt helsevesen.  Men det betyr ikke at de bør ha det konkrete ansvaret for produksjonen av disse tjenestene.  Både produksjon, kvalitetssikring osv. skal styres av andre aktører.  Institusjonene selv skal stå fritt.  Vekk med den politiske detaljstyringen.

– Jeg er hjertens enig med våre svenske kolleger som hevder at den politiske overstyringen må vekk for å utløse alle de organisatoriske og kompetente krefter vi har i helsesektoren.  En fristilling av sykehusene etter eksempelvis Hydro-modellen vil medføre at både arbeidsgiver og arbeidstager jobber mot felles mål.

– I et fristilt system vil det med andre ord ikke være forskjell på arbeidstagermål og arbeidsgivermål.  Der er det produksjonsresultatet og produktkvaliteten som teller.  Jeg må si jeg ser frem til en skikkelig debatt om dette også i Norge, sier generalsekretær Harry Martin Svabø som imidlertid understreker at vi bør bruke uttrykk som fristilling av helsevesenet istedenfor markedsstyring fordi dette lett kan bli misforstått her hjemme.  Det er etter hans mening mange begreper som fortsatt er tabubelagt i vårt sosialdemokratiske Norge.

Din kommentar blir satt stor pris på. Upassende kommentarer vil ikke bli godkjent.