Forventningene til den nye Høyre-lederen, Ine Eriksen Søreide, er skyhøye. Hun har etter manges mening – langt ut over Høyres egne rekker – det som skal til av krystall-klare tanker om reell rettferd som nå må til for å styre Norge vekk fra et Støre-eksperiment basert på en forskrudd fordelingspolitikk av Norges rikdom. Lettelsen var til å ta og føle på langt ut over Høyres egne rekker da Ine endelig sa ja til å ble leder i Høyre den 6. november 2025. Nå forventes det at Høyres valgkomité får på plass et solid lederteam som gjør at hun kan bidra til en oppbygging av et Høyreparti etter et begredelig valgnederlag. Den nye Høyrelederen kan ikke bare vise til politisk erfaring som utenriks- og forsvarsminister, men hun har også fulgt Høyre i mange år fra sin tid som leder i Unge Høyre til hun velges som Høyre-leder i februar i 2026. Det at Ine har vært både klar og tydelig i politikken, har vært hennes varemerke. Vil det også bli hennes ettermæle? De fire årene frem til neste Stortingsvalg i 2029 kan bli den store politiske styrkeprøven mellom Høyre og FrP?
Redaktør Anne Beth Moslet www.helsekøen.no
Ines endelige og forventede JA til leder-jobben i Høyre, er trolig den beste og mest etterlengtede politiske før-juls-glad-nyhet det norske høyre-folket kunne få. Men det at Høyres populære leder-arvtager nå endelig sier et klart og tydelig ja til å innta posisjonene til både å bli Høyre-leder og Høyres neste statsminister-kandidat ved valget 2029, er en lenge forventet avklaring som skaper mere ro på den borgerlige siden i norsk politikk. Men det er nok mange med meg som er spent på hva Ine Eriksen Søreide egentlig mener om sentrale politiske veivalg utenfor sine politiske hovedområder; utenriks og forsvarspolitikk?
Ines kunnskaper og erfaringen innen forsvars- og utenrikspolitikk, er det knapt noen som betviler soliditeten av. Den har vi fått erfare gjennom hennes to perioder som forsvars- og utenriksminister foruten hennes åtte år som leder av begge disse komiteene i opposisjon. Hennes erfaring fra Høyres interne parti-organisasjon har hun dessuten fulgt fra unge Høyre-leder og helt frem til hun i februar 2026 endelig blir Høyre-leder.
Nå melder interessen seg for hva Inés politiske visjoner for Norge i stort egentlig er tuftet på fra Høyres altomfattende synspunkter fra liberal-konservatisme til den mere utvannede sentrumspolitiske veien mot en velferds-snillisme som også til dels ble omfavnet av både Høyres leder og statsminister, Kåre Willoch og Erna Solberg. Hvilke veivalg gjør Ine og hvem får hun med seg i ledelsen?
Høyre-ordføreren i Bø, Sture Pedersen, sier det er godt at Søreide har avklart at hun vil bli leder og peker på andre som bør inn i ledelsen for å få til en fornying. Han nevner Peter Frølich og Ola Svenneby. Så gjenstår det å se hvem Ine får med i ledelsen for å sørge for den fornyelse som er helt nødvendig for å få ikke bare Høyre men også Norge på et politisk nytt og bærekraftig spor.
KLAR OG TYDELIG
Når det gjelder hvilken retning den kommende Høyre-lederen selv vil ta partiet i, sier hun til VG at noe av det aller viktigste er at «Vi ikke skal være en dårlig kopi av partier til høyre eller venstre for oss.» Hva dette utsagnet egentlig betyr utdyper hun ved å si at «Vi er et liberalkonservative parti som er opptatt av styringsdyktighet og systemkritikk». Det kan bety så mangt! Men Ine legger til at den sikkerhetspolitiske situasjon er alvorlig, og at man fremover kommer til å oppleve økonomiske utfordringer i politikken». Til slutt sier Ine det som kan gi håp om at hun er klarere enn sin forgjenger. Ine sier helt klart: «Vi må være tydelige i politikken».
Det at Ine Eriksen Søreide som politiker har vært både klar og tydelig har nettopp vært hennes varemerke. Det har gjort at hennes troverdighet gjennom hele hennes politiske karriere, har festet hennes ettermæle allerede før hun blir valgt til Høyre-leder. Det kan være både hennes gener og hennes akademiske utdanning som jurist som har gitt henne den menneskelig og suverene rettferdighets-sansen til å kunne skille rett fra galt?
RETT OG GALT
Er det noe den neste politiske ledelsen av dette landet virkelig trenger, er det nettopp en ny statsminister som vet forskjellen på rett og galt. Norges neste statsminister må vite at en «usannhet» er en «usannhet» og at en «løgn» også er en «usannhet» uansett om den spres til en eller flere personer før eller etter et Stortingsvalg.
Juristen, Ine Eriksen Søreide, vil kjenne til Norges lover bedre enn de fleste. Hun vil vite at et Stortingsvalg blant annet hviler på demokratiets valglov og straffelov. Uten å trekke trådene i det som kan minne om en gryende svekkelse av rettsstatens prinsipper for langt, er det grunn til å tenke over at både rettsstatens- og demokratiets prinsipper utfordres også i vårt eget land.
Søreide gjestet også Politisk Kvarter torsdag morgen (6.11) med Bjørn Myklebust som programleder. Han referer til at hun startet med å si at hun vil gjenreise Høyre og at Høyre ikke skal være så system-tro. Han ber henne være litt konkret? Hvorpå Ine svarer:
SYSTEM-KRITISK?
«Jeg mener at i den verden vi lever i nå, så er det både viktig at vi tør å stille spørsmål ved etablerte sannheter og tør å være systemkritiske. Høyre er ikke et parti som har tradisjon for å skulle rive ned systemer når de ikke funker. Men når ting ikke virker, må vi faktisk undersøke hva det skyldes og endre systemene så de fungerer for folk, sier Søreide og fortsetter:
«Vi skal være et parti for jobbskaping, mangfold, trygghet og maktspredning. Høyre er aller best når vi er mere opptatt av mennesker enn systemer. Og når systemene ikke virker, må vi endre dem så de faktisk fungerer for folk. Vi har store ubrukte menneskelige ressurser i Norge. For mange står utenfor jobb og utdanning og for mange står i helsekø. Det kan vi ikke la stå uløst. Vi trenger at færre faller utenfor. Det er viktig både for enkeltmennesket og for samfunnet», sier den påtroppende Høyre-leder, Ine Eriksen Søreide.
Her viser Ine helt klart at hun er opptatt av å ta tak i noen av våre viktigste politiske utfordringer som dagens Ap-regjering for lengst – og gang på gang – har vist at de overhode ikke har noen gode løsninger på. Støre-regjeringens løsninger har vært de samme – både før og etter redningsmannen, Jens Stoltenberg, kom til Størés desperate unnsetning. Jonas og Jens mener fortsatt at både helsekøene og NAV-køene skal løses av byråkratiet som har fritt frem for å pøse flere milliarder inn i de byråkratisk systemene hvor de interne ringrevene hele veien skor seg på økte lederlønninger og den enn så lenge fordekte «korrupsjon».
Det er nå skyhøye forventninger til en ny Høyre-leder med juridisk kompetanser og et stål-klart blikk for hva som er rett og galt, vil gjøre det som trengs for å bedre systemene og ikke bare pøse på med penger for å bevare de bestående men endre systemene som er feil. De fire årene til neste Stortingsvalg kan bli den store politiske styrkeprøven mellom Høyre og FrP.
