Statsminister, Jonas Gahr Støre, kjenner neppe til den økonomiske Public Choice-teorien om hvorfor køene i offentlig sektor som NAV og Helsevesenet vokser uhemmet. Finansdepartementet synes – merkelig nok –heller ikke så langt interessert i de økonomiske teorier som kan begrense den uhemmede veksten i offentlig sektor? Så hva med Jens? Har han virkelig takket JA til den nye sommer-jobben sin bare for å la Jonas fortsatt sløse med folkets offentlige pengekasse slik fjorårets best-selger «Landet som ble for rikt» avslører? Hvis Jonas ikke lar Jens sette finans-staben sin på skolebenken for å oppdatere dem om Public Choice teorien, blir trolig Støre-politikken uendret. Men da kan FrP-leder, Sylvi Listhaug, muligens bli landets første FrP-statsminister og for alvor gjøre noe med den elleville sløsingen med skattebetalernes penger og stanse eller helst reversere den enormt skadelige skatteflukten til noen av våre rikeste og beste jobbskapere.
Redaktør Anne Beth Moslet www.helsekøen.no Publisert 10.2.2025
Det er vel ingen som egentlig vet hvilke tanker den tidligere Nato-sjefen, Jens Stoltenberg, gjorde seg om Arbeiderpartiets rekord-store nedtur i de tre årene Støre-regjeringen tapte velgere til et historisk bunn-nivå. Men det kan nok tenkes at Jens var bekymret selv med sin hovedfokus på Nato-hjelpen til Ukraina.
Uansett er det nå store forventninger blant både Ap-tillitsvalgte og Ap-velgere i hele landet om at Støre-regjeringen etter Senterpartiets sorti, kan ha sjansen til å vinne valget med finansminister Jens Stoltenberg.
Det var imidlertid også interessant å merke seg hvor forventningsfullt Stoltenberg ble tatt i mot av sin nærmeste finans-stab etter nøkkel-overrekkelsen fra den avtroppende finansminister, Trygve Slagsvold Vedum. Det var tydelig at Jens gjenkjente flere fra sin tidligere år som finansminister. Likevel var det kanskje noe uro å spore blant finans-byråkratene for at Jens ville kunne styre pengebruken strengere eller mere profesjonelt enn sin forgjenger fra bondelandet.
Det ville imidlertid være lurt om den nye finansministeren nå faktisk bruker sine økonomiske kunnskaper til å styre finans-staben med en sterkere hånd på rattet enn den rause fordelings- og utdelings-ministeren fra bygda. Med sin ekstremt skadelige skattepolitikk som har tvunget mange av landets beste og rikeste nærings-gründere ut av landet, burde selvsagt en politisk uhildet finans-elite strammet inn en slik skadelig skatte-politikk for fedrelandet.
Dersom vår nye finansminister, Jens Stoltenberg, har et mere positivt politisk fremtidsperspektiv for hvordan «Landet som ble for rikt» skal rigges for at Arbeiderpartiet skal kunne vinne kampen om velgernes gunst i forhold til et FrP i vinden, bør han virkelig sette seg inn i de økende problemene med statsminister Støre ´s sløsing med skattebetalernes penger.
Den enkle sannheten er selvsagt at finansdepartementet snart bør styre etter langt mere markedsøkonomiske prinsipper enn den plan-økonomiske styringsmodellen hvor de tragiske resultatene nå toppes av blant annet økningen av NAV-klient-køene og helsekøene.
Helsekøene har jeg selv fulgt jevnlig siden jeg skrev «Kvartalskrift om økonomi og politikk» NR 40 i 1986: «Fristilling av helsetjenester». Den gang nådde helsekøene 100 000. I 2024 nådde de rundt 260 000. Nå prøver helseminister Vestre desperat å fjerne helse-køene før valget med sitt «Venteliste-løfte». Men pasientene merker liten eller ingen endring. Det virker som om pasientene fjernes fra ventelistene når de får time og ikke etter at de har fått behandling?
Så nå lurer nok mange her hjemme på hva vår internasjonale SUPERMAN etter ti år som NATO-SJEF egentlig vil gjøre som finansminister i en ren Arbeiderparti-regjering for første gang på 25 år. Vil SUPER-JENS igjen prøve å modernisere Arbeiderpartiet slik han forsøkte å gjøre med helse-sektoren i sin første korte regjeringsperiode fra 2000-2001.
KØ-FRITT HELSEVESEN ?
Den gangen lanserte Jens Stoltenbergs helseminister, Tore Tønne, en ny og revolusjonerende helsereform for et «KØ-FRITT HELSEVESEN» som dessverre ble torpedert av de mektige byråkrati-sjefene i de fem nye regionale helseforetakene etter STOLTENBERG-REGJERINGENS avgang i 2001. Jeg var – så vidt jeg vet – den eneste journalisten som publiserte Tønnes foredrag om veien videre for Stoltenberg-Regjeringens store helsereform på det viktige SINTEF-SEMINARET på Hotel Viking i Oslo den 4. desember 2001 med tittelen:
«Staten tar over sykehusene – hvorfor og hva kan vi forvente oss?»
http://helsekøen.no/?p=2406
Jeg tror selvsagt ikke at Stoltenberg har sagt ja til finansminister-jobben bare for å ha det hyggelig og treffe gamle Ap-venner. Jeg tror Jens er svært bekymret for at det har gått så dårlig med Støre-regjeringen. Jeg tror Jens ønsker at Jonas skal fortsette i regjering etter valget. Men jeg tror dessverre at Jens i så fall vil måtte modernisere, eller rettere sagt liberalisere, det norske Arbeiderpartiets politikk så mye at Jonas neppe vil akseptere det. Resultatet vil derfor trolig bli at Støre går til valg med den samme planøkonomiske sosialist-politikken i «Støreregjeringen 02» som i den begredelige «Støreregjeringen 01». Velgerne vil derfor forhåpentligvis gi sin støtte til en mere fremtidsrettet regjering med FrP-Sylvi som statsminister med klare ambisjoner om snu det verste politiske sosialist-eksperimentet i norsk historie.
Til tross for at Jens Stoltenberg tok sin eksamen i samfunnsøkonomi (cand econ) i 1987 bare ett år etter at professor ved Universitetet i Chicago, James Buchanan, fikk Nobelprisen i økonomi for sin «Public Choice Theory», har dessverre denne nyttige økonomiske teorien aldri vært en del av sosialdemokratenes politiske bagasje her i landet. Det hjalp heller ikke at jeg i min tid som politisk redaktør i Morgenbladet (1988-93) skrev om slike fremtidsrettede økonomiske teorier på konferanser til den kjente «Mont Pelerin Society» både i Washington, Vancouver, Prag og Moskva.
Jeg kan her eksempelvis nevne noe fra den siste konferansen «Transition to Freedom – The New Sovjet Challenge» i Moskva i 1990, hvor jeg bl.a. intervjuet nobelprisvinner i økonomi James Buchanan om hans kjente Public Choice-teori og hvor han også lanserte at hans neste forsknings-prosjekt ville handle om «Arbeidsmoralens betydning for samfunnsøkonomien.»
I intervju i Morgenbladet (22.9.1990) sier James Buchanan følgende om sin
The Public Choice Theory – som kan stanse sløseri i offentlig sektor
«Denne teorien om offentlige valg, får folk til å forstå hva som beveger politikere og byråkrater til å fatte sine valg. På samme måten som oss andre, handler de ut fra egennyttige motiver. Forskjellen er bare den at når en bedriftsleder handler egennyttig, gjør han sitt beste for å lage gode produkter som selger. Dette er en fordel for samfunnet. Men resultatet av en byråkrats egen-maksimering blir økt byråkrati og økte offentlige utgifter.
Når folk begynner å forstå dette, skjønner de hvorfor offentlig sektor eller «politikkens marked» ikke kan gi like gode resultater som det frie marked. Men det er ikke de som jobber i den offentlige sektor det er noe galt med. Det er systemet – incentiv-strukturen – det er noe galt med.
I Sovjet finnes det ingen incentiver. I de nordiske velferdsstater har vi fremdeles noen incentiver. Selv ikke i Sverige betaler man 100 % skatt. Det er fremdeles mulig å få det noe bedre ved å jobbe mer. Men i Sovjet finnes det ingen vits i ekstra innsats.»
- Har du noen råd til hva de skandinaviske velferdsstater bør gjøre?
«Ja, De må sette grenser for sin velferdsstat. De må redusere den. De kan ikke ta vekk goder de har lovet folket, men de kan gi dem mulighet til å velge alternative løsninger. Jeg tror man trenger en 30-års-periode for å føre ansvaret fra staten tilbake til menneskene.»
- Dersom du får mere tid til å være ved George Mason Universitetet og forske, hva er ditt neste forskningsprosjekt?
«Det er om arbeidsmoral. Jeg har kalt det «The economics of work ethic». Andre økonomer sier at det ikke skal med i noen samfunnsøkonomiske beregninger, akkurat som de ikke ville ta hensyn til de dimensjonene som mine Public Choice teorier har åpnet for når det gjelder å forstå politikkens vesen og velferdsstatens enorme vekst, sier James Buchanan i Morgenbladet (22.9.1990).
