Høie en helsepolitisk tragedie – Kronikk VG 11.10.2015

Høie en helsepolitisk tragedie. Kronikk i VG 11.10.2015 (Faksimile)

Høie en helsepolitisk tragedie. Kronikk i VG 11.10.2015 (Faksimile)

To år etter regjeringsskiftet skimtes ingen ny helsepolitikk. Høyres helseminister, Bent Høie, synes komfortabel med status quo. Det at han nå tar Arbeiderpartiets tidligere helseminister, Sylvia Brustad, med på å meisle ut sin egen helsepolitikk, er derfor egentlig ikke så oppsiktsvekkende.

Ferske tall fra Helsedirektoratet viser at pasientene nå venter ”bare” 72 dager mot 75 dager i 2013 og at helsekøene er redusert fra 243 501 til 227 855. Dette er et skritt i riktig retning.

Men denne lille nedgangen på 15 000 på to år kan neppe krediteres Høyres helseminister.
Noe mer pasientbehandling i toårsperioden skyldes mest sannsynlig en naturlig utvikling etter en økning på 2,4 prosent sykehusleger.

Dette betyr i klartekst at vi hadde fått den samme utvikling uten et regjeringsskifte. Høyres helseminister har riktig nok pøst på med utredninger. Men han har overhodet ikke satt i gang noen strukturelle endringer som virkelig skulle kunne glede pasientene.

Høyres løfter

Høyre gikk til valg på å bedre helsevesenet ved blant annet å avvikle de regionale helseforetakene innført av Arbeiderpartiets helseminister, Tore Tønne, i 2002. Men selv om Høie har flertall på Stortinget for å gjennomføre dette i denne perioden, er det først nå han nedsetter et utvalg for å utrede saken.

Den 2. oktober 2015 proklamerer Høie at ”det er på tide å vurdere nye løsninger når det gjelder organiseringen av eierskapet til sykehusene”. På toppen av det hele tar han altså med Sylvia Brustad i utvalget som skal utrede regjeringens nye helsepolitikk.

For sent

Bent Høie ber utvalget se på tre muligheter for å organisere spesialisthelsetjenesten:

  • Avvikle de regionale helseforetakene og ha færre helseforetak enn i dag direkte underlagt departementet.
  • Opprette et eget direktorat til erstatning for de regionale helseforetakene
  • Opprette et nasjonalt helseforetak til erstatning for de regionale helseforetakene

Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. desember 2016 og det hele kan således først tre i kraft i neste stortingsperiode.

Rasjonelt og effektivt

Men Høies sendrektighet er ikke det verste. Det verste er at en forbedring av spesialisthelsetjenesten ikke avhenger av om den styres av ett eller flere offentlige organ, men om den drives rasjonelt og effektivt.

Dersom en av Norges mest handlingskraftige og fremtidsrettede helseministre, Tore Tønne, med sans for privat helseproduksjon, hadde fått videreføre sin ”industrielle” helsereform, ville spesialisthelsetjenesten i dag muligens ha vært drevet både effektivt og rasjonelt.

Flaggskipet

Det som mest av alt skulle bli Høyres flaggskip, var ”Fritt Behandlingsvalg”. Hadde denne genuine Høyrepolitikken virkelig blitt gjennomført, ville køene raskt blitt fjernet Men denne ordningen gjelder fortsatt bare for rusbehandling.

Innen somatikken – med de store helsekøene – har Høie dessverre satt kroken på døren for økt bruk av private. Han våger ikke å utfordre systemet. Heller ikke de private røntgeninstituttene som skulle kunne sikre rask diagnose og fjerne flaskehalsen i Høies nye ”pakkeforløp” for kreftpasienter, får utvide sin kapasitet av Høie.

I den nye anbudsrunden i år holdes den offentlig betalte private diagnostikken på samme lave nivå som før. Høyre vil – som Ap – verne de offentlige røntgenavdelingene på sykehusene mot konkurranse fra private. Pasientenes diagnoser settes – helt unødvendig og meningsløst – på vent også med en Høyrestatsråd ved helseroret.

Politikk på vent

Folk vet knapt hva som egentlig skjer på den politiserte diagnosefronten bortsett fra at de må vente lenge på røntgen-, CT- og MR-undersøkelser eller betale selv. De vet heller ikke hva som skjer med lokalsykehusene. Befolkningen er urolig. Og med rette.

Før oljerikdommen hadde Norge råd til lokalsykehus med akuttberedskap. Nå kan det hele settes i spill. Ingen vet hvem som vinner kampen om nærsykehusene. Ingen vet heller hvem som går seirende ut av tidenes største nasjonale helsemaktkamp om Oslo Universitetssykehus (OUS). OUS-sjef, Bjørn Erikstein, har fortsatt Høies stilltiende samtykke om å ture videre med sin ”drøm” om det nye drabantsykehuset ”Campus Oslo”.

Hva som skjer med de meget effektive avtalespesialistene utenfor sykehusene som Høie selv har kalt den ”skjulte skatten” i spesialisthelsetjenesten, er også uvisst. Vi vet bare at regjeringserklæringen sier ”avtalespesialistene skal brukes mer”. Men det som foreligger etter to års dialog mellom legeforeningen og helsedepartementet, er bare et tresiders notat hvor det drøvtygges på gammel politisk grøt.

Beslutninger etterlyses

Det spesialisthelsetjenesten trenger mer enn noe annet, er handlekraftige beslutningstagere med analytisk klarsyn og organisatoriske kunnskaper. Det er behov for strukturelle endringer som tar markedet i bruk også på helsefronten.

Det vi ikke trenger er flere ørkesløse utredninger av et selvgående byråkrati uten sans for effektivisering og rasjonalisering. Spesialisthelsetjenesten vil raskt bli et pengesluk uten like om ikke regjeringen tar de nødvendige grep.

Din kommentar blir satt stor pris på. Upassende kommentarer vil ikke bli godkjent.

2 kommentarer

  1. Artikkelen er meget interessant, og man spør seg om nødvendig omstilling skjer med tilstrekkelig kraft og i høyt nok tempo.
    Det fokuseres i artikkelen på helseminister Bent Høie, men regjeringen synes å ha lagt stor vekt på å opptre som et kollegium. Spørsmålet er da om regjeringen som kollegium har stor nok vilje og evne til denne jobben, eller om det er helseministeren som er flaskehalsen. Om det er det siste, er det jo bare å bytte person i ministerstolen. Men det er kanskje ikke så enkelt?

    Mvh Nils A. Kiær

  2. “Ferske tall fra Helsedirektoratet viser at pasientene nå venter ”bare” 72 dager
    mot 75 dager i 2013 og at helsekøene er redusert fra 243 501 til 227 855.
    Dette er et skritt i riktig retning.”

    Med tanke på att länder som Albanien och Makedonien inte har några
    köer, delar jag åsikten att ovanstående inte är speciellt imponerande.

    Dr. Arne Björnberg
    Health Consumer Powerhouse
    Stockholm